They're out to get me!

Stresset er et mildt ord for hvordan jeg føler meg nå. 2. mai har jeg fått beskjed om å levere inn alt jeg har på oppgaven min, og det er dessverre på langt nær så mye som det burde være. Litt fordi jeg hadde en fryktelig lat periode etter at jeg hadde levert inn material og metode delene, litt fordi jeg fremdeles ikke er ferdig på laben (har store planer om å bli det i helgen...) og sist, men ikke minst, fordi det rett og slett går uendelig tregt fremover med meg (ehm, ja og så skriver jeg her i steden for å lese artikler og sånn da...). Jeg må med andre ord skrive som en gal i ca en uke nå, og så må jeg lage figurer til resultatdelen og lese en stor bunke med artikler som jeg ennå ikke har kommet gjennom (den bunken øker på mystisk vis for hver artikkel jeg leser). Tenkte jeg skulle gå hjem tidlig i dag og lese og planlegge - hjernen min er nemlig totalmos og min eneste grunn for å gå på skolen i dag var at 1) jeg glemte igjen mobilen min på lesesalen i går (for en gangs skyld greit at jeg vekkes av å høre andres vekkerkloke gjennom veggen) og 2) måtte levere fra meg en bærbar mac jeg har lånt. Føler meg mest av alt som en blanding av kattene på illustrasjonsbildene... Ja, og så driver verden til stadighet og minner meg på at jeg blir 25 i år - nå sist via brev om livmorhalskreft - hvis ikke det er en konspirasjon så vet ikke jeg. Min eneste trøst er at det er 20.april nå og ikke 20.mai. Kjenner at sammenbruddet er nært forestående. Mulig jeg skal bestille terapitime allerede nå.

En liten teateranmeldelse

For noen uker siden hadde jeg besøk av en venninne fra Stavanger, og siden man må finne på ting for å underholde når man har gjester ble det både kino, middag og treff med felles venner og altså da en tur på teater. Siden ingen av oss hadde spesielt lyst til å se Fruen fra Havet ble det stykket Tiden er vårt hjem vi endte opp med å se. Beskrivelsen "en moderne komedie" sa meg fint lite og jeg møtte dermed stykket uten forventninger. Å ikke ha forventninger pleier å være en bra ting, og stykket viste seg også å være riktig så underholdende. Stykket handler om en gjeng barndomsvenner med ektefeller og litt barn som møtes som vanlig når utflytterne kommer tilbake til bygden/øyen (litt usikker her - i hvert fall ved havet) de kommer fra. Typisk nok har gjengen sin del intriger og spenninger, og en del kommer til overflaten i løpet av stykket - det hele ender meed at en av dem sitter tilsynelatende venneløs igjen (og jeg var ond og syntes det var en fin slutt...). Både jeg og besøket var fornøyd med valg av underholdning - det eneste som trakk ned var pausene som ikke ble ordentlige pauser da de bare varte i 10 og 15 minutter. Den første brukte vi til å henge i garderoben og prate om hva vi syntes om stykket så langt (får ikke sagt så mye på 10 minutter), den andre prøvde vi å bruke på å drikke et glass vin - og det gjorde også de andre vi så stykket med. Dermed ble det superlang kø i baren (en stakkars sjel stod i baren) og vi rakk å drikke hele to slurker før stykket begynte igjen. Ganske kjipt når man ikke kan ta med seg drikke inn i salen. Synes godt den siste pausen kunne vart 5 minutter lengre. Bortset fra det var det en ganske så fin opplevelse, og jeg fant ut at jeg i grunn burde gå på teater oftere. Noen som blir med?

Observert i påsken

Siden jeg tilbringer påsken alene på laben for å bli ferdig med de hersens resultatene til oppgaven føler jeg at det er min plikt å videreformidle observasjoner jeg har gjort disse dagene.

• Var på butikken, og i køen var jeg den eneste med matvarer. Alle de andre kjøpte øl i store mengder.
• Litt pinglete mann med stor sekk prøvde å slepe med seg en stor hund. Ikke særlig suksess.
• Debattinnlegg i BT skrevet av kjentfolk.
• Dame som så ut som en mann i drag (er 100% sikker på at det var en hun og ikke en han med langt hår og kjole).
• Gammel dame med stort plaster på nesen.
• Snø. Først litt, senere mer. Uansett alt for mye nå som jeg håpet våren var kommet for å bli.