Oppdatering!

Tenkte jeg fikk slå til med en oppdatering så ikke bloggen dør helt, og hva er vel bedre enn post med en liten quiz om hva jeg har gjort på jobb i dag?

Så, hva har jeg gjort på jobb i dag? (Bildet er et hint:-))

 

Ekstrapoeng hvis noen klarer å gjette innholdet i skålene og begerglassene:-)

Uten bikkjen - ingen kake

Jeg har tidligere blogget om radiorelaterte skader som kan oppstå når man jobber på laben, og senest på fredag ble jeg utsatt for en rekke sanger som kunne fått den sindigste til å lure på om avtrekksskapet fungerte tilfredsstillende eller om man rett og slett hadde sniffet for mye kjemikalier. Det bør vel her nevnes at jeg er frøken lite oppdatert og på ingen måte den første til å høre ny musikk, og det er dermed ikke så få band/artister som jeg hører for første gang på radioen. Denne fredagen ble jeg først utsatt for Casiokids sin sang "Finn Bikkjen", som har det jeg vil kalle en noe eksentrisk tekst med middels til stor underholdningsverdi for en pipetterende labsjel. Kort tid etterpå serverte radiokanalen grilltips med Klegg Myggson, før jeg fikk bekreftet min mistanke om at musikksmaken min befinner seg i kategorien mainstream, med lav toleranse for atonale lydbilder.

Musikk til arbeidet

Når man arbeider på et laboratorie er musikk til arbeidet en selvsagt og naturlig del av hverdagen. Man kan selvsagt ha med sin egen musikk og høre på den, men det er noe usosialt og dermed kommer musikken vanligvis fra en radio. I tillegg til å bringe musikk kan radioen potensielt også bidra med gode samtaletemaer, og den er derfor en sikke vinner. På laben finnes det grovt sett to typer mennesker; de som foretrekker P1 og de som foretrekker P3 (radiokanaler med reklame er generelt sett ikke å anbefale da radioreklame fort kan gjøre folk til psykotiske mordere).

P1 er glad i norsk på norsk, gamle slagere ogdiskusjonsprogrammer av typen ja/nei til norske styrker i Afganistan. Dersom man er uheldig spilles det hovedsaklig sanger som denne, og det kan derfor være lurt å ha litt egen musikk på lur i lommen (labfrakker har forøvrig opp til flere hendige lommer av god størrelse).

P3 spiller mye det nyeste av diverse pop/rock/rnb og ting som ligger høyt på hitlister og har programmer som Radioresepsjonen, Popsalongen og Juntafil, og dersom man er heldig kan man få oppleve litt spontan dansing til sanger som denne:



NB! Dersom man er uheldig når man søker tilfeldig på kanaler på radioen kan man ende opp med banjonytt på Studentradioen - ikke å anbefale med mindre man er ekstra glad i banjomusikk.

Nytt kontor:-)

I slutten av September (denne posten er med andre ord noe forsinket) var det omorganisering av kontorer, og programmet jeg tilhører fikk 6 nye kontorer (egentlig 7, men det ene ble gjort om til lunsjrom). Dermed fikk jeg mitt helt egne kontor som jeg selvsagt utstyrte med nødvendigheter som:

Viktig faglitteratur:

En liten blomst:

Og nødproviant:

I tillegg har jeg selvsagt andre viktigheter som pledd, ullsokker, papirlommetørkler og nødparaply. Det eneste jeg mangler nå er fjong veggpynt.

Litt tilbedelse

Her burde det egentlig stått en ode til den fantastiske IT-mannen som har fått den noe tvilsomme ære av å fungere som guru og allviter her ved SDU, men da kreativiteten ikke strakk helt til (OK – mulig jeg ikke en gang prøvde) blir det bare omtale i rosende ordelag. Dagen jeg ankom Odense og universitetet fikk jeg en omvisning som blant annet involverte en tur til IT-folkene. Siden det blir sett på som en nødvendighet å kunne koble datamaskinen sin til internett ble det avtalt et tidspunkt hvor jeg skulle komme og få ordnet tilgang og slikt for min medbrakte maskin, og det skulle vise seg at den heldige utvalgte for den jobben var tidenes søteste og hyggeligste IT-mann. Kombinasjonen av koselighet og avskjedsordene ”hvis det skulle være noe annet du trenger hjelp til er det bare å spørre” har ført til at mitt nye motto er ”when in doubt, spør IT-mannen”. Og han har taklet mine stadige spørsmål med forbilledlig tålmodighet, og vært like hyggelig og blid hver gang. Er det rart man vurderer hvilken koffertstørrelse man vil trenge for å pakke ham med seg når man en gang vender hjem igjen?

Laboratorieteknikker - del 1

Ze magik of Western Blotting

Western Blotting er kort fortalt en teknikk for detektering av spesifikke proteiner i en prøve (f.eks et celleekstrakt - et celleekstrakt er sånn ca en løsning av innholdet i mange celler). Proteinene i prøven separeres først ved hjelp av en porøs gel (her som i meningen en gel med porer - konsistensen er som gele:-)) og en elektrisk strøm. Proteinene separeres etter størrelse, og hvis man er smart - og det er man jo - har man kjørt en standard (en farget løsning med proteiner av kjente størrelser) sammen med prøven slik at man får et visuelt mål på størrelsen til proteinene i prøven. Proteinene - som nå befinner seg inni gelen - overføres så til en membran, igjen ved hjelp av en elektrisk strøm. Membranen inkuberes først med fettfri melk for å unngå uspesifikk binding av antistoffet, så med det primære antistoffet - som er laget slik at det binder til proteinet man er interessert i, og til slutt med det sekundære antistoffet. Det sekundære antistoffet binder til det primære antistoffet og reagerer i tillegg med det som kalles signalblandingen slik at man kan ta fine bilder av proteinet man er interessert i.



Western Blotting brukes f.eks til å

• vise at en spesifikk cellelinje produserer/ikke produserer et bestemt protein
• vise at forskjellige cellelinjer produserer forskjellige mengder av et bestemt protein
• vise at behandling av celler med forskjellige ting (cellegift, signalstoffer ol.) fører til en økt/minket produksjon av et bestemt protein
  

Det går fremover

I dag fikk jeg vite at jeg er den stolte medforfatter av en artikkel som publiseres i Endocrinology i disse dager. Yay!

Dagens spørsmål

Burde jeg være bekymret eller smigret over å ha blitt kalt et naturtalent innen disseksjon?

En av de dagene...

Var så og si ferdig med å plotte data og lage figurer, men var ikke helt fornøyd med den siste figuren. Trykket meg ut fra figuren ved å lukke hele dokumentet - og sløv som jeg var i gjerningsøyeblikket trykket jeg ikke lagre, ut i fra den villfarelse at det var snakk om den spesifikke figuren og ikke dokumentet jeg hadde jobbet med store deler av dagen... Og ved et tastetrykk ordnet jeg meg slik at overtid ble helt nødvendig. Priser meg lykkelig for min hang til å ta notater for hånd, det sparte meg for mye tid ved gjennoppretting av dokumentet (og så visste jeg nå hvordan jeg ville at det hele skulle se ut). Note to self: slutt aldri med håndskrevne notater. Ikke første gang det har reddet med fra desperasjonen over filer som ikke vil åpnes ol.