Ode til 90-tallet

Man kunne gjerne tro at det ville være umulig å gjenskape den unike følelsen og stemningen på 90-tallet med en enkel sang og video, men disse har altså klart det. Her får man en softsational sang fullt på høyde med hits som Stay another day, I swear og Please don't go girl samtidig som videoen inneholder snasne moves, trimmede skjegg og skuespill av ypperste klasse - sjekk ut de talende blikkene. Så til glede for alle som opplevde 90-tallet på sitt beste - enjoy:

Har planer om å blogge om konferansen jeg var på i forrige uke, men for å ikke gå for hardt ut starter jeg rolig med musikkvideoen Delta Air Lines deler med passasjerene sine for tiden:

Bøker 2009 - mars - oktober

Det blir nok ikke 100 leste bøker på meg i år, men litt lesing har det blitt likevel. Dermed er det på høy tid med en liten oppsummering av hva jeg har lest siden februar, og noen lengre omtaler av noen av bøkene kommer etter hvert på den fjonge bokbloggen.

"Samlede Tristesser i Utvalg" av Nils-Fredrik Nielsen er en samling av fire bøker med "Tristesser i utvalg" av samme forfatter. Det aner meg at denne er best dersom man leser små porsjoner om gangen. Noen utvalgte gullkorn:
"Ingen kan spre slikt mørke som den som har sett lyset"
"Hans egenkjærlighet var så stor at han måtte dele den med andre"
"Barn er så åpne og fordomsfrie når de plager hverandre"
"Mannen i gata blir lett overkjørt"
"Verden er full av B-mennesker som står opp for tidlig"

"The End of Mr Y" av Scarlett Thomas har jeg allerede anmeldt på den fantastiske bokbloggen. I korte trekk handler den om stipendiaten Ariel og det som hender med henne etter at hun kommer over en utgave av den sjeldne boken "The End of Mr Y". Boken har intellektuelle ambisjoner og en OK spenningskurve, og den gjør seg absolutt som din venn i høstmørket. Muligens er det slik at min lunkne anmeldelse kan gi andre en følelse av at den er et mesterverk når de leser den - det fungerte i hvert fall den andre veien for meg.

"Sorrows of an American" av Siri Hustvedt handler om Erik Davidsen som etter sin fars død fordyper seg i farens dagbok og nøster i gamle hendelser sammen med søsteren Inga. En bra bok selv om slutten var et antiklimaks - i hvert fall for meg (andre synes at slutten var fantastisk og virkelighetstro/nær - jeg bryr meg ikke om likhet med virkelighet når jeg leser bøker). Pluss for at fortellingene fra farens fortid er basert på forfatterens egen far. Det finnes planer om bokblogging, så den som venter får se - eller noe.

"What I Loved" av Siri Hustvedt er en av disse bøkene som handler om livet og sånn. Det hele fortelles med et tilbakeskuende perspektiv av hovedpersonen - kunsthistorikeren Leo Hertzberg, og handler kort oppsummert om det han elsket (veldig beskrivende tittel med andre ord). Den fysiske handlingen er sentrert rundt Leos familie og familien til hans beste venn Bill. Bill er kunstner, og det er dermed mye omtale av kunst - spesielt Bills kunst - slik at kunst sammen med sorg og kjærlighet er bokens hovedtemaer.

"Magic for Beginners" av Kelly Link er en novellesamling der novellene handler om ting som hårete vesker, zombier, hjemsøkte hus, hekser, katter og lugubre kaniner.
Ikke det minste realistisk med andre ord, og dermed nettopp min type bok (litt sånn kort oppsummert). Jeg var veldig fornøyd med denne boken, selv om det selvsagt var noen noveller jeg likte bedre enn andre, og gleder meg til å lese bok nr 2 av samme forfatter. Den er med andre ord anbefalt lesning:-)



"Reading the OED" av Ammon Shea handler om nettopp det å lese the Oxford English Dictionary fra perm til perm. Ammon Shea har den noe tvilsomme hobbien ordboklesning, og da han bestemte seg for å gi seg i kast med OED fikk han altså publisert en bok om det. Boken er en samling av de ordene han syntes var mest interessante og uvanlige, i tillegg til at han skriver litt om seg selv og hvordan det var å lese boken. Absolutt en vinner for dem som liker merkverdige ord og deres betydning og opprinnelse.


Ikke akkurat et imponerende antall, men det viste seg altså at jeg hadde bedre ting å bedrive tiden med enn boklesing. I tillegg var det litt sånn at målet om 100 bøker tok vekk mye av gleden ved å lese bøker. Muligens er dette noe av den samme effekten det å skulle ha eksamen har på gleden over å lese om et bestemt tema.

Pausemusikk II

Denne sangen gjør meg i godt humør, og så har den en aura av barne-TV over seg.

Når jeg blir stor...

Når jeg blir stor skal jeg eie et piano (kan egentlig like gjerne være et flygel, men det aner meg at flygler koster mer enn pianoer), og bli så flink til å spille at jeg uten noter lett kan sette meg ned og spre semi-gotisk, melankolsk og superfin musikk til omgivelsene. Sånn som dette:



Finnes også som originalen fra filmen.



Det aner meg at det kommer til å bli fint å bli stor. Når det kommer til å skje er derimot et åpent spørsmål.

Bøker 2009 - februar

Det ble lest noen bøker i februar også, så det går fremover selv om jeg på ingen måte er ajour i forhold til å rekke 100 bøker i 2009.

Måneden begynte friskt med sakprosa, og "Å si nei til meningen med livet?" av Tove Ingebjørg Fjell viste seg å svare til forventningene. Den gav et godt innblikk i forventningene og holdningene frivillig barnløse i hetrofile forhold blir møtt med fra omgivelsene - spesielt perifere bekjentskaper som man skulle tro hadde bedre ting å bry seg med. Som all vitenskaplig litteratur er fraværet av bombastiske konklusjoner merkbart samtidig som trenden er tydelig, og som forfatteren skriver i innledningen så er det slik at når materialet man arbeider med er intervjuer med mennesker så blir man nødt til å regne med at de forteller sannheten slik de ser den. Det er interessant å se hvor vanskelig det kan være for utenforstående å forholde seg til kvinner som velger å ikke få barn, og det er nok en del som hadde hatt godt av å lese denne boken. Rett og slett enfin bok om et interessant tema.


Neste bok ut er "Wide Sargasso Sea" av Jean Rhys, skrevet som en forhistorie til Charlotte Brontës "Jane Eyre". Den handler om livet til den første fru Rochester - hun som i Jane Eyre beskrives som den gale konen som hindrer Jane i å gifte seg med sin helt relativt tidlig i boken (mulig det er ca midtveis - en stund siden jeg har lest Jane Eyre nå). Jeg er litt delt i forhold til om man bør ha lest Jane Eyre på forhånd eller ikke, men slutten av Wide Sargasso Sea settes nok mer inn i kontekst dersom man leser Jane Eyre også. Ellers så stiller denne boken herr Rochester, og for så vidt også innbyggerne på Jamaica, i et ganske så dårlig lys - og det er ikke en bok for dem som er glad i lykkelige slutter siden den ender slik den må.


"The Tales of Beedle the Bard" av J.K. Rowling var noe av det siste jeg ikke hadde lest i Harry Potter-serien. Nå mangler jeg bare de andre tilleggsbøkene før jeg har lest alt. Absolutt koselige fortellinger i klassisk Harry Potter-stil, selv om jeg merket at jeg nok ikke befinner meg i målgruppen. Og nysgjerrig som jeg er kunne jeg godt tenkt meg at den inneholdt flere kommentarer relatert til "hovedbøkene".



Nok en barnebok med Neil Gaimans "The graveyard Book" - en koselig historie om Nobody Owens som vokser opp på en kirkegård. Jeg har vært litt både og til Neil Gaimans tidligere bøker - "Good Omens" som han skrev med Terry Pratchett er veldig bra, og den gav meg nok for høye forventninger til de neste bøkene jeg leste slik at jeg ble litt skuffet før jeg igjen ble glad av å lese novellesamlingen "Smoke and Mirrors" og romanene "Stardust" og "Anansi Boys". Om det er jeg eller bøkene som har forandret seg er vanskelig å si, men jeg ble i hvert fall ikke skuffet av denne boken heller. Velger derfor å tro at min glede over de seneste bøkene er en trend som kommer til å holde seg.


"After Dark" er tredje bok jeg leser av Haruki Murakami, og denne var jeg mer fornøyd med enn "Kafka on the Shore" samtidig som "South of the Border, West of the Sun" fremdeles er min favoritt. Hele handlingen foregår i løpet av en natt, og er konsentrert rundt Mari og hennes opplevelser denne natten. Boken avsluttes med en del løse tråder, men siden det er gode muligheter for å tenke seg frem til den videre handlingen klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg synes den skulle vært lenger eller ikke. Alt i alt en fin leseropplevelse og jeg har fremdeles planer om å lese flere bøker av denne forfatteren.

Bøker 2009 - januar

Det begynte ganske tregt, men så tok det seg opp så jeg i hvert fall fikk lest noen bøker (det hjelper å være syk og hjemme). Siden jeg må lese i overkant av 2 bøker i uken i snitt for å klare målet ligger jeg noe etter allerede, men jeg satser på at det fremdeles er mulig å klare 100 bøker før 01.01.10.

Året begynte med Kafka on the Shore av Haruki Murakami, en bok som for så vidt er bra, men som jeg synes er noe oppskrytt. Jeg har tidligere lest South of the Border, West of the Sun av samme forfatter, og den boken er mye bedre. Ok, så har Kafka-boken et engasjerende mysterie og en karakter som kan snakke med katter, men den etterlater ikke et varig inntrykk slik den andre boken gjorde. Jeg har likevel planer om å lese flere bøker av forfatteren, i hvert fall After Dark, siden det er mer plottet enn skrivestilen (som muligens tilhører oversetteren...) som trekker ned.

Den neste boken, How to Rule the World av Andre de Guillaume, befinner seg i kategorien tvilsom liksomfaktabok. Dersom jeg skulle velge meg en bok jeg kunne bruke som veiledning i overtakelse av verdensherredømme hadde det nok ikke blitt denne. Denne boken har nok mer små gutter (mest mentalt da:-)) som målgruppe. Det skal sies at det så absolutt var underholdende å lese boken og at den inneholder litt fakta om folk som har forsøkt seg på verdensherredømme tidligere. Man kan altså lære litt av andres feil og få tips i forhold til hvilke land det er lurt å bygge opp hemmelige formuer i.


Neste bok, The Mighty Book of Boosh, fant jeg i boksamlingen til Elin. En absolutt fabelaktig bok, men man får nok størst utbytte dersom man har sett serien på forhånd (og det syns jeg jo at alle skal gjøre sporenstreks). Litt skuffet over at jeg ikke fikk lese om opprinnelsen til globusen, men jeg har fått lære frekke dance moves og se heltene i bare undertøyet, så det veier opp. I fremtiden regner jeg med å gjøre stor lykke på dansegulvet, og jeg skal se om jeg ikke klarer å inkorporere de frekke moves i "Love Games" dansen:

Sys Bjerre

Noe av det første som møtte meg da jeg kom til Danmark var Sys Bjerres sang Malene som ble spillt overalt. Og selv om jeg synes videoen er genial så klarte jeg aldri helt å like sangen. Derfor ble jeg glad da jeg oppdaget denne sangen (dessverre fant jeg ingen video):



Og så har hun laget julesang! Riktignok en stund til jul, men det burde ikke hindre noen i å høre på:



Etter å ha hørt litt på de andre sangene hennes, så er det nok disse to som er favorittene, men det er nå meg - gå og hør!

Og nå - litt kultur

Siden det har vist seg at jeg kjenner noen som ikke har fått med seg denne videoen legger jeg den like godt ut her. Mitt første møte med sangen fant sted på Hindu-butikken i København hvor jeg forøvrig endte opp med å bruke så uanstendig mye penger at butikkeieren valgte å gi meg en gave med på kjøpet (en veldig fjong Ganesha-nøkkelring faktisk, har stor tro på at den bringer lykke). Spesielt interesserte kan lese mer om vår venn Daler Mehndi på wikipedia. Fant også en versjon der sangen er tekstet på engelsk, og merket fort at jeg foretrakk å ikke vite hva sangen handler om. Vår venn har flere slagere og blant dem vil jeg ellers trekke frem Han Teleporterar Taliban som et høydepunkt (originalen har dessverre skikkelig kjip kvalitet på YouTube).

Sirkus

Det viser seg at min danske veileder har slektninger som driver med sirkus, og siden det nå en gang hadde seg slik at de var i Bergen samtidig som han kom hit så ble det en sirkusekskursjon. Så nå har jeg fått møte sirkusfolk i sirkusvognen deres og gått på gratis forestilling - stor stas. Sirkuset heter Arena, og selv om jeg ikke syntes alt var like bra (mulig jeg rett og slett er for gammel) så ble jeg gledelig overrasket av damen med trente katter - definitivt en alternativ karriere. Ellers var akrobatene bra, og så hadde de en mann som prøvde å drepe seg med et svingende løpehjul. Alt i alt veldig standard sirkus og jeg tror de er enda bedre i Danmark - der har de større telt og elefanter.

Dr Horrible

Siden dette visstnok bare skal ligge ute til og med søndag føler jeg at det er min plikt å videreformidle det til dem som ikke har fått det med seg (sånn hvis det skulle være noen jeg kjenner...). Først synes jeg at man skal lese Joss Wedons Master Plan, og deretter - hvis man føler for det da - se Dr Horrible's Sing-Along Blog. Ah, da var altså dagens gode gjerning gjort.

Enchanted - en slags filmanmeldelse

Etter å ha brukt uanstendig mye penger på matbutikken ble det besluttet at det var en god ide å leie film (litt inspirert av at vi hadde sett på filmene de solgte på butikken og forkastet samtlige), og som tenkt så gjort. Filmutleier ble oppsøkt, og etter å ha sett litt på utvalget ble det enstemmig vedtatt å se Enchanted. Den viste seg fantastisk nok å være akkurat som forventet - veldig fluffy og rosa, og antagelig med jenter på 5 år som målgruppe. Passer med andre ord fint til rødvin og sjokoladefondant med bær og vaniljesaus. Samtidig må det nok advares om at den kan gi inspirasjon til umotivert synging på gaten (helst med et kor av tilfeldige forbipasserende + noen som danser) og også føre til usedvanlig godt humør og et lysere syn på livet (det er bla antagelig kun et spørsmål om tid før små dyr tilbyr seg å ta husvasken). Beste replikk - selvsagt fra vår helt Drømmeprinsen - "I look handsome even when I sleep!?!". Beste scene må rett og slett sees, men involverer selvsagt også prinsen.



Dersom man skulle føle trang til å veie litt opp for alt det rosa anbefaler jeg å gå til innkjøp av en drill - dette fjonge verktøyet som kan brukes til alt (og så er det ganske gøy å bore hull i ting...). Det ønsker i hvert fall jeg meg til jul.

En liten teateranmeldelse

For noen uker siden hadde jeg besøk av en venninne fra Stavanger, og siden man må finne på ting for å underholde når man har gjester ble det både kino, middag og treff med felles venner og altså da en tur på teater. Siden ingen av oss hadde spesielt lyst til å se Fruen fra Havet ble det stykket Tiden er vårt hjem vi endte opp med å se. Beskrivelsen "en moderne komedie" sa meg fint lite og jeg møtte dermed stykket uten forventninger. Å ikke ha forventninger pleier å være en bra ting, og stykket viste seg også å være riktig så underholdende. Stykket handler om en gjeng barndomsvenner med ektefeller og litt barn som møtes som vanlig når utflytterne kommer tilbake til bygden/øyen (litt usikker her - i hvert fall ved havet) de kommer fra. Typisk nok har gjengen sin del intriger og spenninger, og en del kommer til overflaten i løpet av stykket - det hele ender meed at en av dem sitter tilsynelatende venneløs igjen (og jeg var ond og syntes det var en fin slutt...). Både jeg og besøket var fornøyd med valg av underholdning - det eneste som trakk ned var pausene som ikke ble ordentlige pauser da de bare varte i 10 og 15 minutter. Den første brukte vi til å henge i garderoben og prate om hva vi syntes om stykket så langt (får ikke sagt så mye på 10 minutter), den andre prøvde vi å bruke på å drikke et glass vin - og det gjorde også de andre vi så stykket med. Dermed ble det superlang kø i baren (en stakkars sjel stod i baren) og vi rakk å drikke hele to slurker før stykket begynte igjen. Ganske kjipt når man ikke kan ta med seg drikke inn i salen. Synes godt den siste pausen kunne vart 5 minutter lengre. Bortset fra det var det en ganske så fin opplevelse, og jeg fant ut at jeg i grunn burde gå på teater oftere. Noen som blir med?