Jeg har nylig gått til innkjøp av en epilator – av noen kategorisert som torturinstrument, av andre som nyttig hårfjerningsting – og har hovedsaklig to ting å utsette på produktet;
- Det er vanskelig å få tak i en som ikke er rosa. Personlig har jeg svært lyst til å ta en alvorsprat med de som grunnla oppfatningen om at produkter for kvinner fortrinnsvis skal være rosa. Med glitter (her kom heller ikke jeg unna, men min er i det minste hvit). Spesielt siden rosa. Med glitter. Signaliserer at kvinner er umyndige og ute av stand til å ta vare på seg selv/selv som voksne egentlig befinner seg i kategorien barn. Jo mer jeg tenker på det, jo mer provosert blir jeg. Må slutte å tenke på det litt sånn at jeg igjen kan oppnå indre fred – sjokolade, tenk på sjokolade, og på å dunke folkene i hodet med en pinne. Ok, glad igjen – indre fred oppnådd. (Dette er en av grunnene til at jeg ikke kan lese så mye feministisk litteratur om gangen; meg + en pinne blir da fort en skummel kombo for gnomer.)
- Dingsen lager en helt skrekkelig lyd som leder tankene hen mot torturinstrumenter og som får brukeren til å føle både frykt, angst og ikke så rent lite skepsis med tanke på å bruke saken. Frykten skulle vise seg å være helt ubegrunnet, noe som jo er et pluss for dingsen.
Dersom produsenten hadde gjort noe med dette ville produktet vært tilnærmet genialt (kan ikke oppnå full genialitet siden det tross alt er noe smerte involvert). Siden jeg hadde anskaffet den dyreste de hadde i butikken fulgte det også med en hel del tilbehør som var (relativt) gøy å teste, og de skal ha pluss for bruksanvisningen – rådene som stod i den var vel verdt å følge/høre på.
Denne posten skal jeg jaggu meg kategorisere under verktøy – neste post i serien kan handle om drillen min. Jeg aner en serie i kjømda...
