God jul!

4. søndag i advent

Så tennes fire lys i dag
For pus, kaffe, sjokolade og Frieleguden
Fire ting som gjør oss glade

Mens vi venter på verdensfreden

Julestemning - Tre nøtter til Askepott

Ingen jul uten Tre nøtter til Askepott - her med sang og sangtekst på tysk.

3.søndag i advent

Så tenner vi tre lys i dag
For pus og kaffe og sjokolade
De lyser opp i hverdagen
Og gjør oss alle glade

Gratulerer med dagen Kristine!

Da har det gått nok et år, men Kristine er stadig like ung:-) Gratulerer med dagen Kristine!

Julestemning - Last Christmas

Hvordan bedre ringe inn julen enn med ordentlig 80-tallsstemning levert direkte til deg fra våre helter i Wham? Ekte fjortisjul med andre ord.

2. søndag i advent

Så tenner vi to lys i dag

Vi tenner dem for pus og kaffe

De står og skinner for seg selv

Og oss som liker best å daffe

Julestemning - Grana er straight

Jeg opphøyer denne fantastiske sangen fra i fjor til juleklassiker. Hva gir vel bedre julestemning enn en sang om en gran?

1. søndag i advent

Så tenner vi et lys i dag

Vi tenner det for pusen

Som går og lusker for seg selv

Og jakter litt på musen

Snø!

I går tok jeg toget fra Odense til København i grålysningen, og da toget kom ut av Storebeælttunnelen var det første som møtte meg synet av snø. Så nå har jeg kommet i julestemning og er klar for julefrokost, julegavehandling, julepynt, ja - alt man kan putte jul foran. En aldri så liten bieffekt er at det har blitt superkaldt også, men jeg har vintersko, vinterkåpe, hansker og sjal - og når jeg har skaffet meg en lue så kan det bli så kaldt det bare vil.

Noen har talenter

Vil ha en pus!

Formuleringer man bør kjenne til

Når man skal skrive, og lese, vitenskapelige artikler er det noen formuleringer man bør ha kjennskap til. Under følger derfor noen av dem:

"It has long been an established fact that..."
- jeg gadd ikke finne originalartikkelen

"It is generally believed that..."
- jeg kjenner noen som er enige med meg

"...of substantial theoretical and empirical importance"
- jeg synes dette er svært interessant

"Although definite answers to these problems have not yet been established..."
- jeg fikk ikke eksperimentet til å fungere ordentlig, men jeg har likevel klart å få en publikasjon ut av det

"Further findings from this study will be published at a later date."
- jeg tror jeg kan få to publikasjoner ut av dette eksperimentet

"Among the more typical results were..."
- de beste resultatene var.../de resultatene som best samsvarer med hypotesen var...

"It is clear that much additional work is required before a complete understanding is available."
- jeg forstår ikke disse resultatene

"A complete theory to account for these findings has not yet been formulated."
- jeg tror ikke noen andre forstår disse resultatene heller

"While this is correct within an order of magnitude,..."
- dette kan ikke være riktig

"It is hoped that this paper will inspire further work in this field."
- jeg er ikke spesielt fornøyd med denne artikkelen, men de andre som har blitt skrevet om det samme temaet er ikke så bra de heller

"Thanks are due to Peter Clark for assistance and to David Jones for valuable discussion."
- Clark utførte eksperimentet og Jones forklarte resultatene for meg

Tingenes tilstand

(For de med dårlig syn er det mulig å åpne bilde i et eget vindu for større skrift.)

Vil ha!

Dersom det er noen som skulle lure på hva jeg ønsker meg til jul/bursdag så kommer svaret her:


Jeg vil ha en muse-lemur! Aller helst en sånn som den på bildet, men de andre typene er også ganske fine. Siden de er utrydningstruede burde jeg kanskje ha to (til å begynne med) og drive avl sånn for planeten og menneskehetens beste (ikke fordi jeg har lyst på mange, mange som kjæledyr, åh nei da - jeg er snill og redder verden og greier) eller noe.

Ting jeg har gått glipp av

Da jeg leste denne oppsummeringen av TV-serien (såpen?) Passions innså jeg at jeg virkelig har gått glipp av noe. Hva kan vel toppe en serie der en av karakterene spilles av en orangutang? Et tydeligere tegn på at jeg ser for lite TV kan vel neppe finnes. Her gjelder det å gifte seg rikt eller skaffe seg mengder av penger på annet vis så man får anledning til å se TV på formiddagen, hvem vet hvilke serier jeg går glipp av ved å jobbe?

Dyp kjærlighetsscene fra serien.

Lone rider of the rodents

Egentlig hadde jeg tenkt å skrive litt om dyreforsøk siden jeg nettopp har vært på kurs om temaet, men det får bli på et mer inspirert tidspunkt. Dog kan jeg nevne at et av høydepunktene var da en av foredragsholderne kalte hamstere "the lone rider of the rodents" i et foredrag om blant annet oppstalling av dyr (gnagere foretrekker å sloss litt fremfor å være alene i buret). Regner med det er derfor det finnes opptil flere spill med Harry the Hamster i hovedrollen. Når det først nå har blitt et hamstertema må jeg jo legge ved link til den offisielle Hamtaro siden.


Ellers har jeg oppdaget at det finnes en egen nettside viet bortføring av kuer (de blir selvsagt bortført av aliens), og jeg har brukt uanstendig mye tid på et spill der man driver sitt eget flyselskap (muligens et tegn på at jeg ikke har godt av fri tilgang til internett...). Noen har vært så greie at de har laget denne musikkvideoen slik at også jeg kan føle meg flink til å synge (ja, jeg tror i hvert fall at det er grunnen, det politiske budskapet er nok bare en tilleggsgreie...) Ja, og så blir det aldri feil med denne versjonen av I Will Survive (regner med at jeg ikke kjenner noen sarte sjeler - kun ondinger som kommer til å le).

Nobelpriser og tidsperspektiv

Da jeg hørte hvem som fikk Nobelprisen i kjemi i år fikk jeg virkelig perspektiv på hvor lang tid som går fra man faktisk gjør oppdagelsen til den blir anerkjent nok til å føre til en Nobelpris. Prisen gikk nemlig til Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Tsien for oppdagelsen av Green Fluorecent Protein (GFP), et protein som alle som jobber innenfor molekylærbiologi/cellebiologi har hatt en eller annen befatning med. Proteinet ble først beskrevet i 1955, og siden da har man identifisert det, karakterisert strukturen, klonet det og tatt det i buk på stadig nye områder. Tingen med GFP er at det, som navnet sier, avgir grønn fluorescens og dermed kan detekteres som grønt lys i et fluorescensmikroskop. Dermed er det et viktig redskap i forhold til visualisering av f.eks. strukturer i cellene, man kan feste det til et utvalgt protein og se hvordan det beveger seg i cellen, man kan inkorporere det i en spesifikk celletypes DNA og studere hvordan denne celletypen uvikler seg i f.eks. mus (mye brukt i kreftforskning) og mye mer. Selv har jeg brukt det til å bestemme hvilke celler som har tatt opp i seg en bestemt DNA-sekvens (sekvensen var merket med GFP), slik at disse kunne skilles fra de andre cellene (dette kan f. eks . gjøres ved hjelp av et Flow Cytometer).

GFP uttrykt i en flue

GFP har altså en mengde bruksområder, har vært kjent lenge og endte altså i en Nobelpris nå i 2008 - mer enn 50 år etter at det først ble oppdaget. Og sånn er det vel for de andre Nobelprisene også. Prisen i litteratur gis for forfatterskap, prisen i medisin ble i år delt mellom oppdagelsen av humant papillomavirus (HPV) og human immunodeficiency virus (HIV), prisen i fysikk gikk til pionerarbeid om kvarker (og alle vet vel at hvis det er nevnt i en lærebok så er det en stund siden det ble oppdaget...), fredsprisen gikk til en fredsmekler (noe som forsåvidt hadden en fryktelig logisk klang over seg) og prisen i økonomi gikk til arbeid med analyser av handelsmønstre og lokalisering av økonomisk aktivitet (muligens den mest oppdaterte prisen).

Konklusjonen blir vel at om man går med en liten Nobelprisvinner i magen bør man velge sitt felt med omhu, gjøre en genial oppdagelse/skrive en rekke revolusjonerende og gode bøker (her må man tenke på hvem som definerer en bra bok)/drive heftig lobbyvirksomhet i forhold til sitt (åpenbart) geniale fredsprosjekt og smøre seg med tålmodighet (og det går muligens noe kjappere dersom man er lur og velger å benytte sin genialitet til studier av økonomi - selvsagt med verden som perspektiv).

Intellektualisering - del IV

DNA-metylering

DNA-metylering er binding av en metylgruppe (CH₃- der C = karbon og H = hydrogen) til en av nukleotidbasene som DNA er bygget opp av (DNA er bygget opp av fire nukleotidbaser kalt Cytosin (C), Guanin (G), Tymin (T) og Adenin (A)).

Det er bare adenin og cytosin som man vet at metyleres. I flercellede eukaryoter (i denne gruppen finner vi blant annet fisker, mus og mennesker :-)) er DNA-metylering forbundet med ikke-aktivt kromatin (dvs. DNA som ikke aktivt produserer protein) og hemming av genuttrykk. Hemmingen forårsakes enten av at transkripsjonsfaktorer ikke er i stand til å binde til sine gjenkjennelsessekvenser når DNAet er metylert eller fordi det metylerte DNAet gjenkjennes av proteiner som rekrutterer co-repressorer som deaktiverer transkripsjon og modifiserer det omkringliggende kromatinet (dvs. pakker DNAet så tett at genene ikke kan transkriberes – som igjen fører til at det ikke produseres protein).

Man vet ikke så mye om de eksakte mekanismene som fører til at DNA metyleres i pattedyr, men det finnes flere teorier. En teori, som har oppstått fordi DNA-metylering er så utbredt, er at metylering er ”normaltilstanden” slik at bare DNA-sekvenser som er beskyttet mot metylering forblir umetylert.

Det finnes to hovedtyper metylering; vedlikeholdsmetylering og de novo-metylering. Vedlikeholdsmetylering er kopiering av eksisterende metyleringsmønstre fra ”mor”-tråden (den opprinnelige DNA-tråden) til ”datter”-tråden (den nye kopien)ved DNA-replikasjon. Denne formen for DNA-metylering finner sted ved replikasjonssentrene til DNAet i cellekjernen.

De novo-metylering er metylering av tidligere umetylerte CpG-seter (områder av DNA med CCGG-repetisjoner). Denne formen for DNA-metylering kan målrettes ved hjelp av flere mekanismer. Spesifikke domener på metyltransferasene (proteiner som utfører metyleringen) kan gjenkjenne mål-DNA, metyltransferasene kan rekrutteres av proteiner som fungerer som transkripsjonshemmere, eller metyltransferasene kan rekrutteres av RNA-interferens (RNAi) til spesifikke DNA-sekvenser.

Man tror også at DNA-metylering er viktig for å beskytte DNAet mot transposoninfeksjon. Transposoner er DNA-sekvenser som kan bevege seg rundt i genomet til cellene (de kan bare bevege sg rundt i DNAet til cellen de ”bor” i). Ved å bevege seg rundt kan transposonene forårsake mutasjoner i DNAet, aktivering av RNAi-signalveier, dannelse av kombinasjonstranskripter (en kombinasjon av f. eks to gener) og dysregulering av genuttrykk (dvs. at et gen kan uttrykkes på feil tidspunkt, i feilmengde eller ikke i det hele tatt).

Prokrastinering

Hvis det er noe jeg er god på så er det prokrastinering, og derfor burde jeg vel strengt tatt hatt en jobb av typen; dette er dine definerte arbeidsoppgaver - utfør disse. Det er jeg nemlig god til. Skriving av introduksjon til en avhandling som ikke skal leveres før en gang i det fjerne er derimot lik alt mulig annet enn det som burde gjøres (det blir litt; lese litt i aktuell artikkel/bok - oh, ny e-post, sjekke e-post, se om det er noe annet gøy på nettet, surfe, surfe, tilbake til artikkel/bok - syklusen gjentar seg). Selv en; burde skrive så mye som mulig på labjournalen nå fordi det blir supertravelt etter labkurset, ender slik fordi tre uker føles som et hav av tid. Heldigvis viser det seg at det er flere som befinner seg i min situasjon.

Mulig jeg burde gjøre noe nyttig istedenfor å skrive tulleinnlegg på bloggen, men jeg følger procrastination cats eksempel.

Gratulerer med dagen Silje!

Gratulerer så mye med 25 årsdagen!! Hipp, hipp hurra!

Og en virtuell gave er vel også på sin plass. Hvis ikke denne oppfyller dine krav til symaskin så vet ikke jeg:

Sniff

Ja, så begynte det å bli travelt og mye å gjøre med fag og på laben, og da var det mest naturlig at jeg skulle bli syk. Litt snufsete, vatt i hodet og vondt i halsen allerede på mandag - og siden da har det bare blitt verre. Ikke har det hjulpet å gå hjem tidligere, sove mer eller å ta mengder med vitaminer. I tillegg må jeg jobbe i helgen fordi vi nettopp har startet et celleforsøk der avtalen er at jeg passer cellene mens Rasmus er på ferie og så tar han seg av cellene mens jeg er i Oslo. Heldigvis har jeg med et lager med Ibux fra Norge og en plan om å rekke apoteket før det stenger i dag. Og kanskje det hjelper om jeg lager en liten voodoo-dukke av ondingene som smittet meg, i det minste på humøret...

Oppdatert: Nesen min har sluttet å virke. Død over bihulebetennelser!

Kommunikasjonssvikt

Ingenting er som når man prøver å forklare årsaken til kommunikasjonssvikt og selve forklaringen og mangel på forståelse av den beviser det man prøver å si.

Intellektualisering - del III

Steroidogen faktor 1

Steroidogen faktor 1 (SF-1) er en kjernereseptor som regulerer endokrin utvikling og funksjon. SF-1 binder fosfolipider i sitt LBD, er konstant aktiv og binder DNA som en monomer. SF-1 interagerer med en rekke cofaktorer som hemmer eller forsterker aktiviteten til SF-1. I tillegg reguleres SF-1 aktivitet av fosforylering (aktivering), acetylering (aktivering) og sumoylering (hemming).

Figurtekst: Illustrasjon av proteinstrukturen til SF-1

SF-1 uttrykkes blant annet i binyrebarken og gonadene. I binyrebarken regulerer SF-1 uttrykking av alle de steroidogene enzymene, som P450 steroidhydroksylasene, og proteiner som kontrollerer transport av kolesterol. I gonadene regulerer SF-1 uttrykking av alle de steroidogene enzymene og også gener involvert i kjønnsdifferensiering.

Figurtekst: Skjematisk oversikt over kjønnsdifferensiering

SF-1 knock out mus (mus som ikke uttrykker SF-1) mangler binyrer og gonader, hannmus har hunnlige ytre genitalier, og musene dør kort tid etter fødselen på grunn av de manglende binyrene.

Figurtekst: A) Hunnlig SF-1 knock out mus B) Hunnlig villtypemus (ikke genmodifisert). Når man sammenligner A) og B) ser vi at binyren (a) som skal ligge oppå nyren (k) mangler hos knock out musen. I tillegg har knock out musen heller ikke utviklet ovarier (o).
C) Hannlig SF-1 knock out mus D) Hannlig villtypemus. Når man sammenligner C) med D) ser vi at knock out musen mangler hannlige interne kjønnsorganer (e (epidydermis) og t (testis)) i tillegg til binyren, i sdedet har den utviklet en ovidukt (od) slik som sen hunnlige knock out musen.

Det er få kjente SF-1 mutasjoner hos mennesker, men de fleste som har mutasjoner i SF-1-genet er XY-kvinner – bare en XX-kvinne med SF-1 mutasjon er kjent. I tillegg til kjønnsreversering (hos XY-kvinnene) er defekter i binyrefunksjon en vanlig konsekvens av mutasjoner i SF-1 genet. SF-1 er med andre ord essensiell for hannlig kjønnsdifferensiering og fungerende binyrer hos mennesker – slik det også er i mus, og mutasjoner i SF-1 genet gir større fenotypisk effekt hos mennesker enn hos mus.

Litt tilbedelse

Her burde det egentlig stått en ode til den fantastiske IT-mannen som har fått den noe tvilsomme ære av å fungere som guru og allviter her ved SDU, men da kreativiteten ikke strakk helt til (OK – mulig jeg ikke en gang prøvde) blir det bare omtale i rosende ordelag. Dagen jeg ankom Odense og universitetet fikk jeg en omvisning som blant annet involverte en tur til IT-folkene. Siden det blir sett på som en nødvendighet å kunne koble datamaskinen sin til internett ble det avtalt et tidspunkt hvor jeg skulle komme og få ordnet tilgang og slikt for min medbrakte maskin, og det skulle vise seg at den heldige utvalgte for den jobben var tidenes søteste og hyggeligste IT-mann. Kombinasjonen av koselighet og avskjedsordene ”hvis det skulle være noe annet du trenger hjelp til er det bare å spørre” har ført til at mitt nye motto er ”when in doubt, spør IT-mannen”. Og han har taklet mine stadige spørsmål med forbilledlig tålmodighet, og vært like hyggelig og blid hver gang. Er det rart man vurderer hvilken koffertstørrelse man vil trenge for å pakke ham med seg når man en gang vender hjem igjen?

Utdrikkingslag

Så kom dagen da Suzanne skulle utdrikkes, og siden hun hadde oversett utallige hint om hvilken dag det skulle skje fikk hun oppleve den spennende følelsen av å være grundig lurt. Iført håndsydd overgangsriteantrekk ble den blussende bruden sendt på rebusløp sammen med mer eller mindre kompetente hjelpere.


Blant annet fikk vi underholde på festplassen samtidig som forskningsdagene hadde stand der (hei alle på jobben som deltok på forskningsdagene og fikk bivåne det hele).

Det ble biljakt mot den skumle Snusmumrikmafiaen rundt teltene til forskningsdagene.

Skattekartet ble etter mye om og men reddet fra esken uten åpenbar åpningsmekanisme (heter sikkert noe som jeg ikke har fått med meg), og skatten ble funnet.


Det ble selvsagt spist og drukket i løpet av dagen og kvelden (ingenting er som en vodkashot (Amundsen åpenbart) på tom mage), og man hadde jo sørget for standsmessig alkohol for kvelden.

Stand-in brud Monica (selvsagt finnes det stand-in bruder, alle storheter har stand-in).

Ellers var vi hos fotograf, lærte magedans, fant ut hvor mange barn Suzanne kommer til å få (lykke til sier nå jeg) og hadde det kjekt. En vellykket dag fra arrangør Marit.

Løsrevet utsagn fra kvelden ”eg e skikkelig god til å holde ballongen i luften mens eg strippar”

Drømmesykkelen

Da jeg var på omvisning på instituttet var et av temaene som ble tatt opp hvordan jeg hadde tenkt å komme meg til og fra universitetet. Jeg hadde vel egentlig ikke noen plan, så da det viste seg at de hadde en sykkel jeg kunne låne slo jeg til - selv om jeg vel strengt tatt var noen cm for lav for den (er foruroligende ofte noen cm for lav). Etter hvert som jeg har vent meg til sykkellivets gleder har jeg også begynt å se på andres sykler, og en ettermiddag jeg hentet sykkelen "min" i sykkelkjelleren så jeg drømmesykkelen; en Mustang Classic. Dessverre tok jeg ikke bilde, men denne sykkelen har samme stil:


Ikke at jeg kommer til å kjøpe sykkel mens jeg er her, men dersom jeg skulle kjøpt en skulle den hatt denne stilen.

Pausemusikk

Litt pausemusikk mens det vurderes om det er en god ide å legge ut bilder fra helgens begivenhet. Skal bare være sikker på at virkningen av den rosa Champagnen har gitt seg helt først.



Og refrenget føles så treffende...

Intellektualisering - del II

Kjernereseptorer

Kjernereseptorer er transkripsjonsfaktorer som regulerer funksjoner som homeostase, reproduksjon, utvikling og metabolisme. Aktiveringen av de fleste kjernereseptorer er ligandavhengig, og ligandene kan være steroid- og ikke-steroidhormoner, fettsyrer eller hydroksylerte kolesterolderivater. I tillegg finnes det en gruppe reseptorer som ikke har noen kjent ligand. Disse reseptorene kalles orphankjernereseptorer.

Figurtekst: Oversikt over den generelle strukturen til en kjernereseptor. N = N-terminal (område A/B), DNA = DBD (område C), linkerregion (område D), Ligand = LBD (område E) og C = C-terminal (område F). I tillegg en liten oversikt over noen av kjernereseptorene.

Kjernereseptorer kontrollerer transkripsjon av målgener ved å binde til hormonresponselementer (HREer), som er spesifikke DNA-sekvenser i målgenene. De fleste kjernereseptorer binder DNA som dimerer, enten homo- eller heterodimerer, men noen av kjernereseptorene kan binde til DNA som monomerer, og dette er tilfelle for flere av orphankjernereseptorene. Homodimerer binder til palindromer, heterodimerer binder til palindromer, direkte repetisjoner eller inverse palindromer, og monomer binding krever en A/T-rik sekvens foran en enkel AGG/TTCA-sekvens.

Alle kjernereseptorer har en lignende struktur, og består vanligvis av en N-terminal region, et DNA-bindingsdomene (DBD), en linkerregion og et ligandbindingsdomene (LBD). I tillegg har de fleste kjernereseptorer også aktiveringsfunksjon 1 og 2 (AF-1 og AF-2). AF-1 befinner seg nær N-terminalen mens AF-2 befinner seg i LBD. Når en kjernereseptor binder en ligand endres strukturen i LBD og AF-2 stabiliseres i en aktiv posisjon. Denne strukturendringen lar kjernereseptoren binde coaktivatorer, noe som er essensielt for transaktivering (transaktivering = når en transkripsjonsfaktor stimulerer transkripsjon ved å binde til DNA og aktivere nærliggende proteiner). Noen orphankjernereseptorer har ikke LBD, og disse er dermed konstant aktive. Dette er også tilfelle for noen orphankjernereseptorer som alltid har lipider bundet til sine LBDer.

Figurtekst: To kjernereseptorer binder til DNA som heterodimerer (RXR og TR er to forskjellige kjernereseptorer). Da de ikke er bundet til et ligand er de inaktive, og i tillegg hemmes kjernereseptorene av en corepressor. Et hormonligand kommer inn i cellekjernen og binder til kjernereseptorene. Dette fører til at corepressoren byttes ut med en coaktivator, og coaktivatoren rekrutterer RNA polymerase (proteinkompleks som utfører selve transkripsjonen av DNA til RNA).

Når kjernereseptorer binder til DNA kan de enten aktivere eller hemme transkripsjon av DNA avhengig av ligandbinding, modifiseringer som fosforylering og acetylering og interaksjon med coaktivatorer eller corepressorer.

Mens vi venter på kollisjonen

Her på laboratoriet interesserer vi oss selvsagt for flere vitenskapelige områder enn molekylærbiologi, og når fysikerne har gått hen og laget en maskin som, hvis de er heldige, kan simulere teoriene bak "Big Bang"-teorien gleder vi oss selvsagt storlig og følger det hele med interesse (CERN uttaler seg i veldig sikre vendinger, men alle som har erfaring med laboratorieeksperimenter vet at ting gjerne går anderledes enn man hadde tenkt og det helt uten noen oppdagbar årsak (for så å muligens fungere igjen neste gang...)). Hadde det vært en science fiction roman ville de klart å skape nye universer, men det er nok heller urealistisk (selv om det er lov å håpe - litt hvertfall). Så man justerer håpet til små svarte hull (helst ustabile, man har da ikke et dødsønske - selv om det hadde vær ganske spektakulært med et gigantisk svart hull) og ny viten innen partikkelfysikk. Uansett fryktelig gøy at noen ikke bare tenker at det hadde vært artig å se hva som skjedde dersom man fikk protoner til å krasje med hverandre ved høy hastighet, men som faktisk skaffer seg pengestøtte og gjennomfører (og ja, dette er mest en post om hvor gøy jeg synes dette prosjektet er). Den som bare hadde 50 milliarder kroner til å bruke på forskningen sin (de deler, jeg er ikke fullt så snill).

Intellektualisering - del I

Steroidhormoner

Steroidhormoner (hormon = en kjemisk substans som produseres i kroppen, og som regulerer aktiviteten til visse celler eller organer) er hormoner som dannes fra kolesterol ved hjelp av et sett enzymer (enzym = et protein som fungerer som biokjemisk katalysator) kalt cytochrome P450 og steroiddehydrogenaser (dehydrogenase = et enzym som katalyserer fjerningen av hydrogen fra et substrat (forbindelsen man vil dehydrogenisere)).

Figurtekst: Kort oversikt over stegene i steroidhormonproduksjonen

Steroidhormonene produseres i binyrebarken og i gonadene. De steroidhormonene som produseres i binyrebarken kalles corticosteroider og er delt i to hovedgrupper; glucocorticosteroidene, som hovedsakelig påvirker metabolismen til karbohydrater og til en viss grad metabolismen til fett og proteiner (eks. cortisol), og mineralocorticoidene, som regulerer glukose og elektrolyttbalansen i kroppen (eks.aldosteron).

Figurtekst: Binyrene befinner seg på toppen av nyrene og består av to deler; Binyrebarken hvor steroidhormoner produseres og medullaen hvor adrenalin produseres.

I gonadene produseres kjønnshormonene androgener, østrogener og progestiner. Disse steroidhormonene er viktige for regulering av reproduksjon og kjønnsbestemmelse. Steroidhormonene virker ved at de fungerer som ligander (ligand = et ion, molekyl eller en molekylær gruppe som binder til en annen kjemisk forbindelse og sammen med denne danner et større kompleks) for en stor gruppe transkripsjonsfaktorer (transkripsjonsfaktor = et protein som kontrollerer når gener er slått på (produserer protein) og av (produserer ikke protein)) kalt kjernereseptorer (kjernereseptor = intracellulære reseptorproteiner som binder til hydrofobe signalmolekyler eller intracellulære metabolitter, aktiveres av denne bindingen og initierer transkripsjon av gener ved å binde til spesifikke DNA-sekvenser). Ved å aktivere kjernereseptorer bidrar steroidhormonene til aktivering av målgener og produksjon av spesifikke proteiner.

Figurtekst: Steroidhormonet går inn i cellen gjennom cellemembranen og binder til kjernereseptoren. Kjernereseptoren aktiveres og dimeriserer (2 aktiverte kjernereseptorer går sammen og danner et kompleks). Den dimeriserte kjernereseptoren går så inn i cellekjernen og binder til sin gjenkjennelsessekvens på DNAet. Dette fører til rekruttering av coaktivatorer og RNApolymerase, og aktivering av transkripsjon (produksjon av mRNA fra DNA). mRNAet går ut av cellekjernen og translateres til protein.

Reisebrev - del I

Etter å ha oppholdt seg i Odense i hele 5 dager begynner det vel å bli på tide med en liten oppdatering. Dagen for avreise var selvsagt også dagen for pakking - siden flyet gikk så sent hadde jeg jo et hav av tid til pakking når jeg kom hjem fra jobb. Da 40 kg viste seg å være en forsvinnende lav vekt i forhold til alt jeg kunne tenke med å ta med endte det hele med panikkpakking (fjerning av ting en og en ut fra en slags "hva trenger jeg minst" teori i et forsøk på å få vekten på koffertene ned) og en hel del ting jeg trengte ble værende igjen i Bergen. Planen er nå å slepe med seg 40 kg til når jeg kommer hjem på en snarvisitt om ikke så lenge. Blir nok bil hjem igjen ja, får satse på at pappa har lyst til å betale (i desember kommer det jo også til å være flere måneder siden jeg fikk penger sist...).


Siden det var så mye jeg ikke fikk med meg ble lørdagen benyttet til å anskaffe nødvendigheter i kombinasjon med utsjekking av shoppingmulighetene. Det viste seg at Odense er en mye mindre by enn jeg hadde sett for meg, og selv om universitetsområdet ligger i utkanten er det ikke verre enn at man kommer seg dit raskt på sykkel (jeg kom meg dit raskt på sykkel og min kondis ligger i minusenden av skalaen - gjort i en fei for en med kondis med andre ord). At jeg ennå ikke har utforsket hele byen skyldes mer at det etterhvert ble så mye å bære enn at det var et for stort område å utforske.

To be continued....det er i hvert fall planen. Hilsen Tante Reisende Mac

Russell Brand

Ah, hva er det å ikke like med en mann som har kalt biografien sin My Bookie Wook? Synes forøvrig dette intervjuet er et av de mest geniale jeg har sett på lenge. Flere burde lære av dette eksempelet.

Dagens spørsmål II

Er man en eller to personer når man har to hoder?

Og så blir jeg stadig sjokkert over hva folk får seg til å gjøre...

Verdens dyrest kaffe (sånn ca)

Jeg er sikker på at jeg har fortalt historien om da jeg og Silje kom til å betale ca 100 kr hver for kaffe på en av kafeene på Markusplassen i Venezia mange ganger, men her kommer altså bildet jeg tok av kaffen (og Silje da - tror hun har et tilsvarende bilde av meg). Dessverre er ikke det lille symfoniorkesteret til kafeen med på bildet, noe som selvsagt er synd siden halve prisen viste seg å være betaling for å få høre dem.

Litt Star Wars

I disse dager hvor skaperne av Star Wars kommer med animert film for å fylle ut historien mellom filmene i (ja hva kalles det nå egentlig når man har en serie på seks filmer - tror jeg velger å kalle det en dobbelttrilogi siden det strengt tatt ble filmet som to trilogier) dobbelttrilogien bringer jeg dette beviset på at Darth Vader blant annet var medlem av en kult i perioden mellom film III og IV.

USAs neste president

Egentlig er det vel noe sent å legge ut denne, men siden den er det gøyeste som har skjedd i den valgkampen hittil og har gjort meg mildere stemt til å måtte gjennomleve det som føles som minst to år med spekulasjoner om hvem som blir den neste presidenten i USA, så legger jeg den ut her uansett. Den er i det minste en inspirasjon for alle med ambisjoner om verdensherredømme.

See more Paris Hilton videos at Funny or Die

Bryllup i slekten

Endelig har jeg fått somlet meg til å overføre bildene fra bryllupet jeg var i i slutten av juni fra kameraet til PCen, så her kommer et lite utvalg - juhu. Selve vielsen var i Mariakirken, og jeg ble virkelig gledelig overrasket over effektiviteten de utviste. Det kan selvsagt ha noe med at de har minst 4 vielser på en dag (noen var akkurat ferdig da vi kom, og neste par ankom mens det ble tatt bilder i kirkedøren), og min opplevelse av korthet og effektivitet kan også ha noe med at jeg klok av skade hadde forberedt meg mentalt på at det kom til å vare lenge (sist jeg var i bryllup varte prekenen i en time - det føltes som en evighet og den var ikke det minste underholdende). Middagen og festen ble holdt i kommandantboligen, og der var det ganske fjongt. Bordkortene var veldig søte, og antagelig ikke så vanskelig å lage:



Bordpynten var fjong med peoner og roser:



Kakebordet var selvsagt plassert under portrettet av kongen og dronningen.


Og ellers var det pyntet fint med blomster:




Ingen bilder av meg - for en gangs skyld klarte jeg å snike meg unna luskende slektninger med fotoapparat, så det finnes ikke flere enn de høyst nødvendige bildene av meg fra anledningen (man blir nødt til å være med når bildene er av typen; de tre jevngamle kusinene (og bruden er en av dem...), alle kusinene på ett bilde, alle gjestene på ett bilde osv). Veldig fornøyd.