Da jeg oppdaget prosjektet Hjartepost fikke jeg veldig lyst til å sende pakker i posten med fine ting, men det var litt skummelt å melde seg på så jeg begynte heller forsiktig med å sende pakker til folk jeg kjenner. Dermed er det to heldige sjeler der ute som enten allerede har fått, eller snart får, pakke i posten fra meg.
Dette har jeg sendt:
Dersom andre føler seg inspirert av dette synes jeg at de enten skal melde seg på Hjartepost-prosjektet eller lage sitt eget lille prosjekt - kanskje ved å sende noe til noen man ikke har sett på en stund eller noen som bor langt borte. Selv har jeg tenkt å sende flere pakker, så det er mye mulig at det plutselig ligger en pakke med fine ting i en postkasse nær deg:-)
Siden det ser ut til at det bare er Kristine som oppdaterer bloggen sin for tiden tenkte jeg at jeg fikk gå foran med et godt eksempel og oppdatere litt jeg også.
Via tilfeldig internett-prokrastinering har jeg oppdaget Geocaching, som ser ut til å være gøy å teste - i hvert fall dersom noen har lyst til å være med. Ser for meg at det kan bli bra, og har i hvert fall lyst til å legge ut en boks med ting (foruroligende nok føler jeg samme entusiasme for Geocaching som for Bookcrossing...).
Ellers så har jeg funnet en veldig genial blogg, og vil spesielt anbefale denne dokumentaren (Kristine - trykk på lenken og se, det er verdt det:-)) om den livsfarlige naturen. Mange av postene er ekstra bra dersom man leser originalsakene også, og TV-klippene er ubetalelige.
Og så har jeg et lite prosjekt på gang som muligens blir tema for neste bloggpost...
Siden det ser ut til å ha blitt en trend velger jeg også å oppdatere bloggen med en liste over ting jeg har gjort, men i steden for å liste opp hva jeg har gjort en bestemt dag velger jeg å liste opp tilfeldig ting jeg har gjort i det siste - dermed kan listen også fungere som en slags quiz for dem som måtte ha ekstra prokrastineringsbehov ved at de kan gjette hvilken dag hva ble gjort. Ah, jeg er bare superkreativ.
Det begynte ganske tregt, men så tok det seg opp så jeg i hvert fall fikk lest noen bøker (det hjelper å være syk og hjemme). Siden jeg må lese i overkant av 2 bøker i uken i snitt for å klare målet ligger jeg noe etter allerede, men jeg satser på at det fremdeles er mulig å klare 100 bøker før 01.01.10.
Året begynte med Kafka on the Shore av Haruki Murakami, en bok som for så vidt er bra, men som jeg synes er noe oppskrytt. Jeg har tidligere lest South of the Border, West of the Sun av samme forfatter, og den boken er mye bedre. Ok, så har Kafka-boken et engasjerende mysterie og en karakter som kan snakke med katter, men den etterlater ikke et varig inntrykk slik den andre boken gjorde. Jeg har likevel planer om å lese flere bøker av forfatteren, i hvert fall After Dark, siden det er mer plottet enn skrivestilen (som muligens tilhører oversetteren...) som trekker ned.
Den neste boken, How to Rule the World av Andre de Guillaume, befinner seg i kategorien tvilsom liksomfaktabok. Dersom jeg skulle velge meg en bok jeg kunne bruke som veiledning i overtakelse av verdensherredømme hadde det nok ikke blitt denne. Denne boken har nok mer små gutter (mest mentalt da:-)) som målgruppe. Det skal sies at det så absolutt var underholdende å lese boken og at den inneholder litt fakta om folk som har forsøkt seg på verdensherredømme tidligere. Man kan altså lære litt av andres feil og få tips i forhold til hvilke land det er lurt å bygge opp hemmelige formuer i.
Neste bok, The Mighty Book of Boosh, fant jeg i boksamlingen til Elin. En absolutt fabelaktig bok, men man får nok størst utbytte dersom man har sett serien på forhånd (og det syns jeg jo at alle skal gjøre sporenstreks). Litt skuffet over at jeg ikke fikk lese om opprinnelsen til globusen, men jeg har fått lære frekke dance moves og se heltene i bare undertøyet, så det veier opp. I fremtiden regner jeg med å gjøre stor lykke på dansegulvet, og jeg skal se om jeg ikke klarer å inkorporere de frekke moves i "Love Games" dansen:
Noe av det første som møtte meg da jeg kom til Danmark var Sys Bjerres sang Malene som ble spillt overalt. Og selv om jeg synes videoen er genial så klarte jeg aldri helt å like sangen. Derfor ble jeg glad da jeg oppdaget denne sangen (dessverre fant jeg ingen video):
Og så har hun laget julesang! Riktignok en stund til jul, men det burde ikke hindre noen i å høre på:
Etter å ha hørt litt på de andre sangene hennes, så er det nok disse to som er favorittene, men det er nå meg - gå og hør!
I går tok jeg toget fra Odense til København i grålysningen, og da toget kom ut av Storebeælttunnelen var det første som møtte meg synet av snø. Så nå har jeg kommet i julestemning og er klar for julefrokost, julegavehandling, julepynt, ja - alt man kan putte jul foran. En aldri så liten bieffekt er at det har blitt superkaldt også, men jeg har vintersko, vinterkåpe, hansker og sjal - og når jeg har skaffet meg en lue så kan det bli så kaldt det bare vil.
Her på laboratoriet interesserer vi oss selvsagt for flere vitenskapelige områder enn molekylærbiologi, og når fysikerne har gått hen og laget en maskin som, hvis de er heldige, kan simulere teoriene bak "Big Bang"-teorien gleder vi oss selvsagt storlig og følger det hele med interesse (CERN uttaler seg i veldig sikre vendinger, men alle som har erfaring med laboratorieeksperimenter vet at ting gjerne går anderledes enn man hadde tenkt og det helt uten noen oppdagbar årsak (for så å muligens fungere igjen neste gang...)). Hadde det vært en science fiction roman ville de klart å skape nye universer, men det er nok heller urealistisk (selv om det er lov å håpe - litt hvertfall). Så man justerer håpet til små svarte hull (helst ustabile, man har da ikke et dødsønske - selv om det hadde vær ganske spektakulært med et gigantisk svart hull) og ny viten innen partikkelfysikk. Uansett fryktelig gøy at noen ikke bare tenker at det hadde vært artig å se hva som skjedde dersom man fikk protoner til å krasje med hverandre ved høy hastighet, men som faktisk skaffer seg pengestøtte og gjennomfører (og ja, dette er mest en post om hvor gøy jeg synes dette prosjektet er). Den som bare hadde 50 milliarder kroner til å bruke på forskningen sin (de deler, jeg er ikke fullt så snill).
Ah, hva er det å ikke like med en mann som har kalt biografien sin My Bookie Wook? Synes forøvrig dette intervjuet er et av de mest geniale jeg har sett på lenge. Flere burde lære av dette eksempelet.
Året begynte med Kafka on the Shore av Haruki Murakami, en bok som for så vidt er bra, men som jeg synes er noe oppskrytt. Jeg har tidligere lest South of the Border, West of the Sun av samme forfatter, og den boken er mye bedre. Ok, så har Kafka-boken et engasjerende mysterie og en karakter som kan snakke med katter, men den etterlater ikke et varig inntrykk slik den andre boken gjorde. Jeg har likevel planer om å lese flere bøker av forfatteren, i hvert fall After Dark, siden det er mer plottet enn skrivestilen (som muligens tilhører oversetteren...) som trekker ned.
Den neste boken, How to Rule the World av Andre de Guillaume, befinner seg i kategorien tvilsom liksomfaktabok. Dersom jeg skulle velge meg en bok jeg kunne bruke som veiledning i overtakelse av verdensherredømme hadde det nok ikke blitt denne. Denne boken har nok mer små gutter (mest mentalt da:-)) som målgruppe. Det skal sies at det så absolutt var underholdende å lese boken og at den inneholder litt fakta om folk som har forsøkt seg på verdensherredømme tidligere. Man kan altså lære litt av andres feil og få tips i forhold til hvilke land det er lurt å bygge opp hemmelige formuer i.
Neste bok, The Mighty Book of Boosh, fant jeg i boksamlingen til Elin. En absolutt fabelaktig bok, men man får nok størst utbytte dersom man har sett serien på forhånd (og det syns jeg jo at alle skal gjøre sporenstreks). Litt skuffet over at jeg ikke fikk lese om opprinnelsen til globusen, men jeg har fått lære frekke dance moves og se heltene i bare undertøyet, så det veier opp. I fremtiden regner jeg med å gjøre stor lykke på dansegulvet, og jeg skal se om jeg ikke klarer å inkorporere de frekke moves i "Love Games" dansen:
