Julestemning

I år har jeg hatt julestemning stort sett hele desember. Mye på grunn av fjonge julekalendere, den grdvise opptrappingen av julepynting, baking av julekaker og konfektlaging, pepperkakedagen, og selvsagt den etterhvert mangfoldige samlingen av julesanger på Siljes datamaskin. Likevel er det lite som måler seg med kattesang når det gjelder å skape julestemning:-)

Livets små spørsmål

Hva sier det om en leverandørs mening om mengden bestillinger at de gir en kongle som årets julegave? (Den var faktisk helt lik den på bildet...)

Luciadagen

Endelig er den fine gratis-boller-og-krone-med-levende-lys-dagen her. Hittil har den vært kjennetegnet av fine ting som ingen is på bilen da jeg skulle ut og kjøre, akkurat nok å gjøre på laben (dvs ikke så lite at det blir kjedelig og ikke så mye at det blir stressende og travelt), tid til skravling, fint vær og sist, men ikke minst, Lussekattmannen. Lussekattmannen er en gammel mann ved instituttet som hvert år står opp i grålysningen den 13. desember for å bake lussekatter som han så deler ut mens de fremdeles er varme og nystekte til de andre på instituttet . For tiden er lussekattmannen egentlig sykemeldt, men likevel tok han seg tid til å bake lussekatter og komme for å dele ut. Og det skal sies at få ting lyser så mye opp i hverdagen som gratis bolle en tidlig morgen. Har hørt rykter om at Silje har en lussekattplan, så hvis jeg er heldig blir det lusekatter også senere i dag:-) Det eneste som mangler er selvsagt å kle seg ut i hvite kapper og krone med levende lys og så ta seg en tur i nabolaget med lussekatter. Har ikke gjort slikt siden barneskolen. Da pleide vi å gå luciatog (?) på det lokale sykehjemmet hver 13.desember. Håper sånt fortsatt er tradisjon hvis jeg noen gang kommer på sykehjem.

Oppdagelser II

Det er noe veldig forstyrrende med voksne menn som fniser.

Når man har planlagt å gjøre flere ting parallelt og skal være riktig så effektiv slår alle tings iboende faenskap til og alt går galt samtidig.

Hvis man har planer om å gå tidlig tar alle ting mye lenger tid enn til vanlig slik at man ender opp med å jobbe overtid i steden for.

Sniffing av Xylene er neinei da kun minimal innånding fører til at man blir "lett" i hodet og får konsentrasjonsvansker.

Gode resultater på en fredag er et tveegget sverd.

Og sånn går nu dagan

De dagene jeg ikke har massivt med ting å gjøre på jobb henfaller jeg ofte til daffing. I dag har jeg f.eks brukt hele dagen på to western blott. Og når man kjører western blott er det nå en gang sånn at mesteparten av tiden består av venting på at ting skal kjøre og inkubere ferdig. En effektiv person ville brukt den ledige tiden til å gjøre andre nyttige ting - og det hender det jo til stadighet at jeg gjør. I dag derimot har jeg hørt på mastereksamen og vært på kakefest i forbindelse med den, sullet og skravlet med folk og lekt lærer for den nye masterstudenten (og nå skriver jeg blogginnlegg.... ser ut til at jeg skriver best på laben (eller, kanskje ikke best, men det er da jeg tar meg tid...)). Ingenting det blir nobelpris av med andre ord, selv om masterstudenten satte pris på å få hjelp. I tilleg har jeg jobbet så mye overtid i det siste at jeg 1) har blitt skikkelig lei og 2) har opparbeidet med 10,5 time til julegaveshopping i tillegg til fri i julen. Egnetlig gleder jeg meg mest til jul og juleferie, og så har jeg klart å innbille meg at litt daffing vil føre til bedre kvalitet på jobbingen. Kvalitet er jo som kjent bedre enn kvantitet, så derfor ser jeg nå for meg at resultatene kommer til å trille inn. Det ville i hvertfall være hyggelig siden det hittil ikke har vært så mye å rope hurra for. Pesssimistisk jeg? - Aldri!

Vi lærer nye ord og uttrykk

Dagens nye uttrykk:

Sweet-Sweede-fin


Eksempel på bruk:

- Tobias er fin, men han er ikke Sweet-Sweede-Fin

• Hvor tar jeg det fra? Samtaler i lunsjen selvsagt. Dagens uttrykk baserer seg på utseendet til den nye svensken på laben - av flere beskrevet som "etterlengtet man-candy".
  

Livet på laben

Livet på laben nå som jeg får betalt for å møte opp er ikke så veldig forskjellig fra sånn det var da jeg var masterstudent. Noen forskjeller er det selvsagt - jeg jobber med et helt annet prosjekt, og noen av metodene er nye, det tar seg ikke lenger ut å ha 2 timer lunsjpause og det er oppmøte senest kl 9 på morningen. Samtidig kan jeg fremdeles gå på seminarer og sånt som strengt tatt ikke er en del av jobben, men som foregår i arbeidstiden, dagen legger jeg til en stor grad opp selv og jeg kan, til en viss grad, surfe på nettet mens jeg venter på at ting skal inkubere ol. En ting som virkelig har endret seg er min klossethet. Som masterstudent ødela jeg knapt en ting - nå knuser jeg ting til stadighet, og i det ene tilfellet skadet jeg meg selv i prosessen (denne episoden skjedde riktignok mens jeg var høy på sukker og hadde fått i meg ca 2 centiliter champagne etter å ha spist lunsj på en ferdig-med-disputas-feiring samtidig som jeg var stresset fordi jeg skulle rekke å lage 2 stk lasagne og kle meg til disputasfest senere på dagen). Det er nesten så jeg begynner å lure på om dette at jeg får betalt gjør meg ekstra slepphendt - evt. så fører det at jeg (for meg) må stå opp unaturlig tidlig om morgenen og ikke får nok søvn til at jeg tilbringer dagene med å svime rundt og derfor knuser mer... Vanskelig å si... Har i hvert fall begynt å glede meg til juleferie og arbeidsledig januar:-)

På nett igjen

Jah, da har vi hatt en aldri så liten bloggepause mens viktigere ting har foregått og det begynner vel å bli på tide med en aldri så liten post. Siden det magiske studentkortet mitt fortsatt fungerer kan jeg inntil videre benytte meg av noe defekt internett på Sydneshaugen (ingen hotmail og ingen facebook) mens jeg venter på å få internett hjemme. Heldigvis har vi endelig fått bestilt dette, så om noen uker vil jeg kunne publisere gullkorn forfattet i mitt eget hjem. Mulig at det også vil bli publisert noen fine bilder fra Barcelona og Casa Breistølen. Har for såvidt fått tilbake sommerfølelsen siden det har vært strålende sol to dager på rad nå. Er vel egentlig unødvendig å si at gårsdagen ble tilbrakt i solen på altanen (og så kom isbilen og lykken var komplett :-)). I dag måtte jeg opp uanstendig tidlig for å gå på mastereksamen, men kake og champagne veide i grunn opp for dette. Jo mer jeg tenker på det jo finere er det i grunn å være ferdig med eksamener og slikt. Nå skal jeg virkelig vie livet til ting som kunsten, livsnytelsen, blogging og Frieleguden. Tror nok resten av året kommer til å bli bra ja...

They're out to get me!

Stresset er et mildt ord for hvordan jeg føler meg nå. 2. mai har jeg fått beskjed om å levere inn alt jeg har på oppgaven min, og det er dessverre på langt nær så mye som det burde være. Litt fordi jeg hadde en fryktelig lat periode etter at jeg hadde levert inn material og metode delene, litt fordi jeg fremdeles ikke er ferdig på laben (har store planer om å bli det i helgen...) og sist, men ikke minst, fordi det rett og slett går uendelig tregt fremover med meg (ehm, ja og så skriver jeg her i steden for å lese artikler og sånn da...). Jeg må med andre ord skrive som en gal i ca en uke nå, og så må jeg lage figurer til resultatdelen og lese en stor bunke med artikler som jeg ennå ikke har kommet gjennom (den bunken øker på mystisk vis for hver artikkel jeg leser). Tenkte jeg skulle gå hjem tidlig i dag og lese og planlegge - hjernen min er nemlig totalmos og min eneste grunn for å gå på skolen i dag var at 1) jeg glemte igjen mobilen min på lesesalen i går (for en gangs skyld greit at jeg vekkes av å høre andres vekkerkloke gjennom veggen) og 2) måtte levere fra meg en bærbar mac jeg har lånt. Føler meg mest av alt som en blanding av kattene på illustrasjonsbildene... Ja, og så driver verden til stadighet og minner meg på at jeg blir 25 i år - nå sist via brev om livmorhalskreft - hvis ikke det er en konspirasjon så vet ikke jeg. Min eneste trøst er at det er 20.april nå og ikke 20.mai. Kjenner at sammenbruddet er nært forestående. Mulig jeg skal bestille terapitime allerede nå.

En liten teateranmeldelse

For noen uker siden hadde jeg besøk av en venninne fra Stavanger, og siden man må finne på ting for å underholde når man har gjester ble det både kino, middag og treff med felles venner og altså da en tur på teater. Siden ingen av oss hadde spesielt lyst til å se Fruen fra Havet ble det stykket Tiden er vårt hjem vi endte opp med å se. Beskrivelsen "en moderne komedie" sa meg fint lite og jeg møtte dermed stykket uten forventninger. Å ikke ha forventninger pleier å være en bra ting, og stykket viste seg også å være riktig så underholdende. Stykket handler om en gjeng barndomsvenner med ektefeller og litt barn som møtes som vanlig når utflytterne kommer tilbake til bygden/øyen (litt usikker her - i hvert fall ved havet) de kommer fra. Typisk nok har gjengen sin del intriger og spenninger, og en del kommer til overflaten i løpet av stykket - det hele ender meed at en av dem sitter tilsynelatende venneløs igjen (og jeg var ond og syntes det var en fin slutt...). Både jeg og besøket var fornøyd med valg av underholdning - det eneste som trakk ned var pausene som ikke ble ordentlige pauser da de bare varte i 10 og 15 minutter. Den første brukte vi til å henge i garderoben og prate om hva vi syntes om stykket så langt (får ikke sagt så mye på 10 minutter), den andre prøvde vi å bruke på å drikke et glass vin - og det gjorde også de andre vi så stykket med. Dermed ble det superlang kø i baren (en stakkars sjel stod i baren) og vi rakk å drikke hele to slurker før stykket begynte igjen. Ganske kjipt når man ikke kan ta med seg drikke inn i salen. Synes godt den siste pausen kunne vart 5 minutter lengre. Bortset fra det var det en ganske så fin opplevelse, og jeg fant ut at jeg i grunn burde gå på teater oftere. Noen som blir med?

Observert i påsken

Siden jeg tilbringer påsken alene på laben for å bli ferdig med de hersens resultatene til oppgaven føler jeg at det er min plikt å videreformidle observasjoner jeg har gjort disse dagene.

• Var på butikken, og i køen var jeg den eneste med matvarer. Alle de andre kjøpte øl i store mengder.
• Litt pinglete mann med stor sekk prøvde å slepe med seg en stor hund. Ikke særlig suksess.
• Debattinnlegg i BT skrevet av kjentfolk.
• Dame som så ut som en mann i drag (er 100% sikker på at det var en hun og ikke en han med langt hår og kjole).
• Gammel dame med stort plaster på nesen.
• Snø. Først litt, senere mer. Uansett alt for mye nå som jeg håpet våren var kommet for å bli.

Småplukk

Fine ting:

• Det er sol og lyst både når jeg våkner og når jeg er på vei hjem fra laben.
• Snille veileder ordnet det sånn at jeg slipper å holde presentasjon på engelsk i slutten av april - nå blir det ingen presentasjon før på eksamensdagen.
• Var på en annens eksamen og fant ut at oppgaven min har nok resultater likevel - har bare sammenlignet meg med feil folk.
• Skal bare få levert den oppgaven og ha den eksamenen, og så kan jeg ta så lang ferie som jeg bare vil.
• Kom over dette ordet: Usanere - det er altså ikke bare meg som synes at folk fra USA burde kalles noe annet enn amerikanere.
• Dette fantastiske pusebildet.
  

Kjipe ting:

• Sommertid - ondinger har stjålet en time av mitt liv (og nei, det hjelper ikke at man får skru tilbake til høsten)
• Kun 8 uker igjen til å skrive på oppgaven og jeg har fremdeles ting å gjøre på laben.
• Finner bare den ene joggeskoen til mitt ene joggeskopar, og det andre paret er ødelagt.
• Blemme under den ene foten.
• Eier ikke en ryddegnom som kan gjøre husarbeid for meg når jeg har viktigere ting å bedrive.
• Har plutselig mye mindre penger nå som jeg ikke jobber.

Oppdagelser I

Tørkepapir kan mugne.

SDS-geler kan mugne.

Glassplater mugner ikke.

SDS-geler har begrenset holdbarhet selv om de oppbevares fuktig i kjøleskapet.

c-Myc er verdens ondeste protein.

Gøril har bursdag!

Hipp hurra og mange ganger gratulerer med dagen til Gøril!!

Sjokolade

Sjookoolaaade, sjoookooolaaaaadeeee har sultsenteret mitt ropt i dag. I hvert eneste ledige øyeblikk har det fått hjernen min til å tenke på det. I begynnelsen skjønte jeg ikke hvorfor, men det viste seg etter hvert at det hadde sine naturlige årsaker. Fordi det har vær så travelt i dag har jeg ikke hatt anledning til å skaffe meg sjokolade, og har prøvd å kompensere med banan, pære og eple-jogurt - til ingen nytte. Så når jeg er ferdig på laben om ca 1,5 time skal jeg på butikken og skaffe sjokolade. Også jeg som startet prosjekt kun-snop-på-lørdager i går.... Får prøve igjen neste uke - denne uken er tapt. På denn annen side har jeg vært så flink i dag at jeg kan gå hjem og spille Sims med god samvittighet etter laben. Har gjort bare nyttige ting i dag nemlig. Og hvis jeg er riktig flink poster jeg pakken til Silje i dag. Ah, superkvinnen det er meg!

Jepp

Noen har forstått hva jeg egentlig driver med. Følgende melding fikk jeg på e-post mens jeg var på kakelunsj med mine medsammensvorne her på laben:


Hei!

Reknar med du er oppteki med eit superviktig spesialoppdrag i UiB sine hemmelege underjordiske forskninglaboratorium eller noko slikt sidan du ikkje svarar. Skal gaa heim og eta frukost/lunsj no, men tenkte eg nett skulle gi deg denne linken: http://www.alaska.net/~clund/e_djublonskopf/Flatearthsociety.htm. Sjekk forslaga deira til linkar paa sida "Current events".
-----Your dog has joined us...

-S-

Og selvsagt er det sånn at når jeg ikke er tilgjengelig så er det fordi jeg driver med viktig forskning - som å ta slike bilder av cellene mine:



Jepp, slik ser noen av cellene mine ut. Grunnen til at de er røde er at jeg har infisert dem med et virus som inneholder DNA som gir opphav til et rødt fluoreserende protein (det inneholder mer DNA også, men skal la være å prøve å forklare), og så har jeg tatt bilde av dem ved hjelp av et fluorescensmikroskop. Cellene har ingen farge i sin naturlige tilstand - med mindre man regner nyanser av grå/svart som farge da.

07.05.2054

Siden jeg gjør alt mulig for å unngå å faktisk gjøre noe nyttig har jeg nå tatt en test for å finne ut når jeg kommer til å dø. Det gøyeste med testen var at det er hele 5% sjanse for at jeg kommer til å dø som følge av å bli bortført av romvesner (det stod også noe om kreft, alkoholisme og rensing av rifle - men disse var ikke like interessante). Regner med at dette betyr at jeg dør kjempende - ser for meg scener med laserpistol og snasne antrekk. Et annet alternativ er selvsagt at genene mine så blir opphavet til en klonhær som benyttes for å overta makten i universet. Mulighetene er med andre ord uendelige.

Jeg tror forresten testen blir enda gøyere hvis man lyver på seg sykdommer som spedalskhet og svartedøden, og så legger til noen sprelske hobbier som knivsvelging og ekstremsport. Jeg var vel egentlig skuffende ærlig i min besvarelse, mulig jeg burde ta den på nytt.

Testen finnes her

Jeg synes for så vidt det er nytig å vite når jeg skal dø. Hadde jeg fått beskjed om at jeg ville dø helt sikkert når jeg fylte f.eks. 40 ville jeg sporenstreks avsluttet studiene og brukt alle sparepengene mine på reising. Tatt diverse jobber når jeg trengte penger og levd i nuet. Siden jeg nå "vet" at jeg blir 71, blir jeg derimot nødt til å tenke litt på alderdommen (ikke så mye, siden jeg bare kommer til å være pensjonist i ca 4 år - regner pensjonsavgang ved 67 år) og sånt. Ser i hvert fall ut til at førtidspensjonering kan ha en del for seg for min del, så kan jeg finne noen hobbier å dyrke og sånn jeg også.

Ingen unnskyldning

Var litt overoptimistisk i begynnelsen av uken i forhold til hvor langt jeg ville være kommet med skrivingen til i dag, og på direkte spørsmål fra veileder på mandag svarte jeg at jeg trodde jeg ville være kommet såpass langt på introduksjonen til oppgaven at jeg kunne levere et utkast i dag (fredag). I tillegg til at jeg var for optimistisk i utgansgspunktet har det også skjedd ting denne uken som har forsinket fremgangen: migrene så og si hver dag, mye annet å gjøre på laben, skjermen til PCen hjemme har begått harakiri ++. Så da jeg fikk spørsmål om hvor langt jeg var kommet i dag var svaret mitt at nei, ikke ferdig ennå, og skjermen på PCen min har dødd så jeg får ikke skrevet noe hjemme. Dermed har jeg nå fått en bærbar Mac på utlån så lenge jeg trenger den. Ingen unnskyldning for å ikke bli ferdig med introduksjonen en gang i neste uke altså, for nå kan jeg jobbe masse hjemme og det jeg skriver kan lett flyttes mellom maskinene (PCen min hater alt som har vært ani en Mac og viser f.eks bare firkanter når man vil åpne et word-dokument). Hm, liten digresjon, er ani egentlig et godkjent ord? Får følelsen av at det kun er dialekt. Skriver det likevel - noen friheter får man da ta seg. Spesielt siden jeg nå har masse å gjøre i helgen......

Kvartlivskrise

Glad og fornøyd over at det for en gangs skyld så ut til å være masse gøyt i posten åpnet jeg et brev og ble hilst med ordene: Til alle 25 åringer. Dermed ble jeg umiddelbart påført det som kan være ubotelige sjokkskader. Det burde ikke være lov å gjøre sånt. Her har jeg nettopp vent meg til at jeg er 24, og så sender noen meg et brev og påstår at jeg er 25. Hah, min første tanke var at de må dø, men så oppdaget jeg at jeg kunne vinne penger ved å svare på spørsmål om tannleger og tanntråd. En rekke teite spørsmål faktisk, som: Har du planlagt i detalj hvordan du skal få brukt tanntråd? og Har du planlagt i detalj hva du skal gjøre dersom noe avbryter deg mens du bruker tanntråd?, men jeg har svart og forventer nå penger i kompensasjon for det stygge sjokket. Har snakket med andre som har fått samme brev, og vi kom frem til at dise spørsmålene nok er en dekkoperasjon for å undersøke hvor mange som har et manisk forhold til tanntrådbruk. De får sikkert masse nyttig informasjon gjennom spørsmålene, og det aner meg at vi her ser konturene av en konspirasjon mellom psykologer og odontologer som med tid og stunder vil resultere i verdensherredømme for de som liker å planlegge bruk av tanntråd. Gode muligheter for at den onde skoletannlegen jeg gikk til på ungdomsskolen er med og bidrar. Hun pleide nemlig å gi meg dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde pusset tennene i en halvtime før jeg kom, slik hun pleide (før hun selv gikk til tannlegen). Hm, kom på at de har et sånt kommentarfelt til slutt på skjemaet. Kanskje jeg skal skrive noe om den fine tanntrådholderen med panda på som jeg bruker....

Snart

- Er det lenge til du er ferdig?

- Neida, snart ferdig.

- Hvor lenge da?

- Vel, først skal jeg gjøre ferdig dette, og så skal jeg gjøre ferdig det og så....

- Et kvarter eller en time?

- Et kvarter...

Dagens oppdatering

Man bare vet at det blir en bra dag når man støter på digre nitrogentanker med påskriften: Jeg reiser alene. Ikke ta heisen sammen med meg. Skulle selvsagt tatt et bilde, men hadde ikke et kamera tilgjengelig...

Hadde ellers en liten identitetkrise da jeg oppdaget at jeg hadde krysset av for male som kjønn i profilen her, men det gikk fort over da jeg fikk rettet det. Intet behov for terapi altså. Og så skinner solen, så da er egentlig alt ok. Føler den fine løven uttrykker tingenes tilstand for øyeblikket.

Var dette en god ide?

Har gitt inn for Elin sin oppfordring og opprettet en blogg. Får se hvordan det går da...