Livet på laben

Livet på laben nå som jeg får betalt for å møte opp er ikke så veldig forskjellig fra sånn det var da jeg var masterstudent. Noen forskjeller er det selvsagt - jeg jobber med et helt annet prosjekt, og noen av metodene er nye, det tar seg ikke lenger ut å ha 2 timer lunsjpause og det er oppmøte senest kl 9 på morningen. Samtidig kan jeg fremdeles gå på seminarer og sånt som strengt tatt ikke er en del av jobben, men som foregår i arbeidstiden, dagen legger jeg til en stor grad opp selv og jeg kan, til en viss grad, surfe på nettet mens jeg venter på at ting skal inkubere ol. En ting som virkelig har endret seg er min klossethet. Som masterstudent ødela jeg knapt en ting - nå knuser jeg ting til stadighet, og i det ene tilfellet skadet jeg meg selv i prosessen (denne episoden skjedde riktignok mens jeg var høy på sukker og hadde fått i meg ca 2 centiliter champagne etter å ha spist lunsj på en ferdig-med-disputas-feiring samtidig som jeg var stresset fordi jeg skulle rekke å lage 2 stk lasagne og kle meg til disputasfest senere på dagen). Det er nesten så jeg begynner å lure på om dette at jeg får betalt gjør meg ekstra slepphendt - evt. så fører det at jeg (for meg) må stå opp unaturlig tidlig om morgenen og ikke får nok søvn til at jeg tilbringer dagene med å svime rundt og derfor knuser mer... Vanskelig å si... Har i hvert fall begynt å glede meg til juleferie og arbeidsledig januar:-)