Ukens bart; hippiebarten

På oppfordring lanserer jeg herved serien "Ukens bart" samtidig som jeg forbeholder meg retten til å la det bli med denne ene posten eller evt poste sjeldnere enn en gang i uken siden jeg tross alt er avhengig av tilgang til barter. I dag skal det handle om hippiebarten - forbilledlig demonstrert av det jeg tror er en fotballspiller (spiller ikke på Brann (det ser jeg på at drakten ikke er pen og rød), ergo hadde jeg verken sett eller hørt om ham før jeg la merke til barten):


Som vi ser av bildet følges hippiebarten av spennende hårfrisyrer - helst flagrende langt hår, men krøller og pannebånd er en god nummer to. I tillegg er det en relativt beskjeden barteform, da for mye styling, forming og generell oppmerksomhet viet utseendet regnes som negativt for imaget til hippiebartebæreren. Denne barteformen var svært populær blant mannlige førskolelærere på 70-tallet, og fotformsko, strikkevest (fortrinnsvis flaskegrønn), cordfløyelsbukse (fortrinnsvis oker eller brun) og gitar er naturlige tilbehør. I dag fremelskes den hovedsaklig av dem som ønsker å fremstå som hipp og kul på en laidback måte (but we knew better) dersom det er ord som har lov til å befinne seg i samme setning. Åkke som er hippiebarten et sikkert vårtegn som signaliserer at det er på høy tid å børste støv av spasersko og parasoll.

Pausemusikk II

Denne sangen gjør meg i godt humør, og så har den en aura av barne-TV over seg.

Når jeg blir stor...

Når jeg blir stor skal jeg eie et piano (kan egentlig like gjerne være et flygel, men det aner meg at flygler koster mer enn pianoer), og bli så flink til å spille at jeg uten noter lett kan sette meg ned og spre semi-gotisk, melankolsk og superfin musikk til omgivelsene. Sånn som dette:



Finnes også som originalen fra filmen.



Det aner meg at det kommer til å bli fint å bli stor. Når det kommer til å skje er derimot et åpent spørsmål.

Produkttesting

Jeg har nylig gått til innkjøp av en epilator – av noen kategorisert som torturinstrument, av andre som nyttig hårfjerningsting – og har hovedsaklig to ting å utsette på produktet;

1. Det er vanskelig å få tak i en som ikke er rosa. Personlig har jeg svært lyst til å ta en alvorsprat med de som grunnla oppfatningen om at produkter for kvinner fortrinnsvis skal være rosa. Med glitter (her kom heller ikke jeg unna, men min er i det minste hvit). Spesielt siden rosa. Med glitter. Signaliserer at kvinner er umyndige og ute av stand til å ta vare på seg selv/selv som voksne egentlig befinner seg i kategorien barn. Jo mer jeg tenker på det, jo mer provosert blir jeg. Må slutte å tenke på det litt sånn at jeg igjen kan oppnå indre fred – sjokolade, tenk på sjokolade, og på å dunke folkene i hodet med en pinne. Ok, glad igjen – indre fred oppnådd. (Dette er en av grunnene til at jeg ikke kan lese så mye feministisk litteratur om gangen; meg + en pinne blir da fort en skummel kombo for gnomer.)

2. Dingsen lager en helt skrekkelig lyd som leder tankene hen mot torturinstrumenter og som får brukeren til å føle både frykt, angst og ikke så rent lite skepsis med tanke på å bruke saken. Frykten skulle vise seg å være helt ubegrunnet, noe som jo er et pluss for dingsen.

Dersom produsenten hadde gjort noe med dette ville produktet vært tilnærmet genialt (kan ikke oppnå full genialitet siden det tross alt er noe smerte involvert). Siden jeg hadde anskaffet den dyreste de hadde i butikken fulgte det også med en hel del tilbehør som var (relativt) gøy å teste, og de skal ha pluss for bruksanvisningen – rådene som stod i den var vel verdt å følge/høre på.

Denne posten skal jeg jaggu meg kategorisere under verktøy – neste post i serien kan handle om drillen min. Jeg aner en serie i kjømda...

Navlelo

Det fins mye å forske på - Georg Steinhauser forsker på navlelo og mener at han har funnet forklaringen:-D

Foredrag om livets opprinnelse

Torsdag 19.03 (neste uke altså) skal det være et foredrag om livets opprinnelse på Studentsenteret kl 19.15. Jeg har lyst til å gå, og lurer altså på om jeg kjenner noen som også har lyst til å gå. Foredraget er gratis, åpent for alle og krever ingen forkunnskaper i biologi. Gi meg en lyd hvis du har lyst til å bli med!

100

Da var vi kommet til innlegg nr 100 på denne bloggen, og det er jo en anledning som burde både nevnes og feires (kake!!). Takk for alle fjonge kommentarer:-) Og så får vi håpe det blir 100 til (jeg håper i hvert fall).

En liten gave:

(snasen eller hva?;-P)