Pausemusikk II

Denne sangen gjør meg i godt humør, og så har den en aura av barne-TV over seg.

Når jeg blir stor...

Når jeg blir stor skal jeg eie et piano (kan egentlig like gjerne være et flygel, men det aner meg at flygler koster mer enn pianoer), og bli så flink til å spille at jeg uten noter lett kan sette meg ned og spre semi-gotisk, melankolsk og superfin musikk til omgivelsene. Sånn som dette:



Finnes også som originalen fra filmen.



Det aner meg at det kommer til å bli fint å bli stor. Når det kommer til å skje er derimot et åpent spørsmål.

Produkttesting

Jeg har nylig gått til innkjøp av en epilator – av noen kategorisert som torturinstrument, av andre som nyttig hårfjerningsting – og har hovedsaklig to ting å utsette på produktet;

1. Det er vanskelig å få tak i en som ikke er rosa. Personlig har jeg svært lyst til å ta en alvorsprat med de som grunnla oppfatningen om at produkter for kvinner fortrinnsvis skal være rosa. Med glitter (her kom heller ikke jeg unna, men min er i det minste hvit). Spesielt siden rosa. Med glitter. Signaliserer at kvinner er umyndige og ute av stand til å ta vare på seg selv/selv som voksne egentlig befinner seg i kategorien barn. Jo mer jeg tenker på det, jo mer provosert blir jeg. Må slutte å tenke på det litt sånn at jeg igjen kan oppnå indre fred – sjokolade, tenk på sjokolade, og på å dunke folkene i hodet med en pinne. Ok, glad igjen – indre fred oppnådd. (Dette er en av grunnene til at jeg ikke kan lese så mye feministisk litteratur om gangen; meg + en pinne blir da fort en skummel kombo for gnomer.)

2. Dingsen lager en helt skrekkelig lyd som leder tankene hen mot torturinstrumenter og som får brukeren til å føle både frykt, angst og ikke så rent lite skepsis med tanke på å bruke saken. Frykten skulle vise seg å være helt ubegrunnet, noe som jo er et pluss for dingsen.

Dersom produsenten hadde gjort noe med dette ville produktet vært tilnærmet genialt (kan ikke oppnå full genialitet siden det tross alt er noe smerte involvert). Siden jeg hadde anskaffet den dyreste de hadde i butikken fulgte det også med en hel del tilbehør som var (relativt) gøy å teste, og de skal ha pluss for bruksanvisningen – rådene som stod i den var vel verdt å følge/høre på.

Denne posten skal jeg jaggu meg kategorisere under verktøy – neste post i serien kan handle om drillen min. Jeg aner en serie i kjømda...

Navlelo

Det fins mye å forske på - Georg Steinhauser forsker på navlelo og mener at han har funnet forklaringen:-D

Foredrag om livets opprinnelse

Torsdag 19.03 (neste uke altså) skal det være et foredrag om livets opprinnelse på Studentsenteret kl 19.15. Jeg har lyst til å gå, og lurer altså på om jeg kjenner noen som også har lyst til å gå. Foredraget er gratis, åpent for alle og krever ingen forkunnskaper i biologi. Gi meg en lyd hvis du har lyst til å bli med!

100

Da var vi kommet til innlegg nr 100 på denne bloggen, og det er jo en anledning som burde både nevnes og feires (kake!!). Takk for alle fjonge kommentarer:-) Og så får vi håpe det blir 100 til (jeg håper i hvert fall).

En liten gave:

(snasen eller hva?;-P)

Bøker 2009 - februar

Det ble lest noen bøker i februar også, så det går fremover selv om jeg på ingen måte er ajour i forhold til å rekke 100 bøker i 2009.

Måneden begynte friskt med sakprosa, og "Å si nei til meningen med livet?" av Tove Ingebjørg Fjell viste seg å svare til forventningene. Den gav et godt innblikk i forventningene og holdningene frivillig barnløse i hetrofile forhold blir møtt med fra omgivelsene - spesielt perifere bekjentskaper som man skulle tro hadde bedre ting å bry seg med. Som all vitenskaplig litteratur er fraværet av bombastiske konklusjoner merkbart samtidig som trenden er tydelig, og som forfatteren skriver i innledningen så er det slik at når materialet man arbeider med er intervjuer med mennesker så blir man nødt til å regne med at de forteller sannheten slik de ser den. Det er interessant å se hvor vanskelig det kan være for utenforstående å forholde seg til kvinner som velger å ikke få barn, og det er nok en del som hadde hatt godt av å lese denne boken. Rett og slett enfin bok om et interessant tema.


Neste bok ut er "Wide Sargasso Sea" av Jean Rhys, skrevet som en forhistorie til Charlotte Brontës "Jane Eyre". Den handler om livet til den første fru Rochester - hun som i Jane Eyre beskrives som den gale konen som hindrer Jane i å gifte seg med sin helt relativt tidlig i boken (mulig det er ca midtveis - en stund siden jeg har lest Jane Eyre nå). Jeg er litt delt i forhold til om man bør ha lest Jane Eyre på forhånd eller ikke, men slutten av Wide Sargasso Sea settes nok mer inn i kontekst dersom man leser Jane Eyre også. Ellers så stiller denne boken herr Rochester, og for så vidt også innbyggerne på Jamaica, i et ganske så dårlig lys - og det er ikke en bok for dem som er glad i lykkelige slutter siden den ender slik den må.


"The Tales of Beedle the Bard" av J.K. Rowling var noe av det siste jeg ikke hadde lest i Harry Potter-serien. Nå mangler jeg bare de andre tilleggsbøkene før jeg har lest alt. Absolutt koselige fortellinger i klassisk Harry Potter-stil, selv om jeg merket at jeg nok ikke befinner meg i målgruppen. Og nysgjerrig som jeg er kunne jeg godt tenkt meg at den inneholdt flere kommentarer relatert til "hovedbøkene".



Nok en barnebok med Neil Gaimans "The graveyard Book" - en koselig historie om Nobody Owens som vokser opp på en kirkegård. Jeg har vært litt både og til Neil Gaimans tidligere bøker - "Good Omens" som han skrev med Terry Pratchett er veldig bra, og den gav meg nok for høye forventninger til de neste bøkene jeg leste slik at jeg ble litt skuffet før jeg igjen ble glad av å lese novellesamlingen "Smoke and Mirrors" og romanene "Stardust" og "Anansi Boys". Om det er jeg eller bøkene som har forandret seg er vanskelig å si, men jeg ble i hvert fall ikke skuffet av denne boken heller. Velger derfor å tro at min glede over de seneste bøkene er en trend som kommer til å holde seg.


"After Dark" er tredje bok jeg leser av Haruki Murakami, og denne var jeg mer fornøyd med enn "Kafka on the Shore" samtidig som "South of the Border, West of the Sun" fremdeles er min favoritt. Hele handlingen foregår i løpet av en natt, og er konsentrert rundt Mari og hennes opplevelser denne natten. Boken avsluttes med en del løse tråder, men siden det er gode muligheter for å tenke seg frem til den videre handlingen klarer jeg ikke helt å bestemme meg for om jeg synes den skulle vært lenger eller ikke. Alt i alt en fin leseropplevelse og jeg har fremdeles planer om å lese flere bøker av denne forfatteren.