En liten teateranmeldelse

For noen uker siden hadde jeg besøk av en venninne fra Stavanger, og siden man må finne på ting for å underholde når man har gjester ble det både kino, middag og treff med felles venner og altså da en tur på teater. Siden ingen av oss hadde spesielt lyst til å se Fruen fra Havet ble det stykket Tiden er vårt hjem vi endte opp med å se. Beskrivelsen "en moderne komedie" sa meg fint lite og jeg møtte dermed stykket uten forventninger. Å ikke ha forventninger pleier å være en bra ting, og stykket viste seg også å være riktig så underholdende. Stykket handler om en gjeng barndomsvenner med ektefeller og litt barn som møtes som vanlig når utflytterne kommer tilbake til bygden/øyen (litt usikker her - i hvert fall ved havet) de kommer fra. Typisk nok har gjengen sin del intriger og spenninger, og en del kommer til overflaten i løpet av stykket - det hele ender meed at en av dem sitter tilsynelatende venneløs igjen (og jeg var ond og syntes det var en fin slutt...). Både jeg og besøket var fornøyd med valg av underholdning - det eneste som trakk ned var pausene som ikke ble ordentlige pauser da de bare varte i 10 og 15 minutter. Den første brukte vi til å henge i garderoben og prate om hva vi syntes om stykket så langt (får ikke sagt så mye på 10 minutter), den andre prøvde vi å bruke på å drikke et glass vin - og det gjorde også de andre vi så stykket med. Dermed ble det superlang kø i baren (en stakkars sjel stod i baren) og vi rakk å drikke hele to slurker før stykket begynte igjen. Ganske kjipt når man ikke kan ta med seg drikke inn i salen. Synes godt den siste pausen kunne vart 5 minutter lengre. Bortset fra det var det en ganske så fin opplevelse, og jeg fant ut at jeg i grunn burde gå på teater oftere. Noen som blir med?