Og sånn går nu dagan

De dagene jeg ikke har massivt med ting å gjøre på jobb henfaller jeg ofte til daffing. I dag har jeg f.eks brukt hele dagen på to western blott. Og når man kjører western blott er det nå en gang sånn at mesteparten av tiden består av venting på at ting skal kjøre og inkubere ferdig. En effektiv person ville brukt den ledige tiden til å gjøre andre nyttige ting - og det hender det jo til stadighet at jeg gjør. I dag derimot har jeg hørt på mastereksamen og vært på kakefest i forbindelse med den, sullet og skravlet med folk og lekt lærer for den nye masterstudenten (og nå skriver jeg blogginnlegg.... ser ut til at jeg skriver best på laben (eller, kanskje ikke best, men det er da jeg tar meg tid...)). Ingenting det blir nobelpris av med andre ord, selv om masterstudenten satte pris på å få hjelp. I tilleg har jeg jobbet så mye overtid i det siste at jeg 1) har blitt skikkelig lei og 2) har opparbeidet med 10,5 time til julegaveshopping i tillegg til fri i julen. Egnetlig gleder jeg meg mest til jul og juleferie, og så har jeg klart å innbille meg at litt daffing vil føre til bedre kvalitet på jobbingen. Kvalitet er jo som kjent bedre enn kvantitet, så derfor ser jeg nå for meg at resultatene kommer til å trille inn. Det ville i hvertfall være hyggelig siden det hittil ikke har vært så mye å rope hurra for. Pesssimistisk jeg? - Aldri!

Vi lærer nye ord og uttrykk

Dagens nye uttrykk:

Sweet-Sweede-fin


Eksempel på bruk:

- Tobias er fin, men han er ikke Sweet-Sweede-Fin

• Hvor tar jeg det fra? Samtaler i lunsjen selvsagt. Dagens uttrykk baserer seg på utseendet til den nye svensken på laben - av flere beskrevet som "etterlengtet man-candy".
  

Livet på laben

Livet på laben nå som jeg får betalt for å møte opp er ikke så veldig forskjellig fra sånn det var da jeg var masterstudent. Noen forskjeller er det selvsagt - jeg jobber med et helt annet prosjekt, og noen av metodene er nye, det tar seg ikke lenger ut å ha 2 timer lunsjpause og det er oppmøte senest kl 9 på morningen. Samtidig kan jeg fremdeles gå på seminarer og sånt som strengt tatt ikke er en del av jobben, men som foregår i arbeidstiden, dagen legger jeg til en stor grad opp selv og jeg kan, til en viss grad, surfe på nettet mens jeg venter på at ting skal inkubere ol. En ting som virkelig har endret seg er min klossethet. Som masterstudent ødela jeg knapt en ting - nå knuser jeg ting til stadighet, og i det ene tilfellet skadet jeg meg selv i prosessen (denne episoden skjedde riktignok mens jeg var høy på sukker og hadde fått i meg ca 2 centiliter champagne etter å ha spist lunsj på en ferdig-med-disputas-feiring samtidig som jeg var stresset fordi jeg skulle rekke å lage 2 stk lasagne og kle meg til disputasfest senere på dagen). Det er nesten så jeg begynner å lure på om dette at jeg får betalt gjør meg ekstra slepphendt - evt. så fører det at jeg (for meg) må stå opp unaturlig tidlig om morgenen og ikke får nok søvn til at jeg tilbringer dagene med å svime rundt og derfor knuser mer... Vanskelig å si... Har i hvert fall begynt å glede meg til juleferie og arbeidsledig januar:-)

På nett igjen

Jah, da har vi hatt en aldri så liten bloggepause mens viktigere ting har foregått og det begynner vel å bli på tide med en aldri så liten post. Siden det magiske studentkortet mitt fortsatt fungerer kan jeg inntil videre benytte meg av noe defekt internett på Sydneshaugen (ingen hotmail og ingen facebook) mens jeg venter på å få internett hjemme. Heldigvis har vi endelig fått bestilt dette, så om noen uker vil jeg kunne publisere gullkorn forfattet i mitt eget hjem. Mulig at det også vil bli publisert noen fine bilder fra Barcelona og Casa Breistølen. Har for såvidt fått tilbake sommerfølelsen siden det har vært strålende sol to dager på rad nå. Er vel egentlig unødvendig å si at gårsdagen ble tilbrakt i solen på altanen (og så kom isbilen og lykken var komplett :-)). I dag måtte jeg opp uanstendig tidlig for å gå på mastereksamen, men kake og champagne veide i grunn opp for dette. Jo mer jeg tenker på det jo finere er det i grunn å være ferdig med eksamener og slikt. Nå skal jeg virkelig vie livet til ting som kunsten, livsnytelsen, blogging og Frieleguden. Tror nok resten av året kommer til å bli bra ja...

They're out to get me!

Stresset er et mildt ord for hvordan jeg føler meg nå. 2. mai har jeg fått beskjed om å levere inn alt jeg har på oppgaven min, og det er dessverre på langt nær så mye som det burde være. Litt fordi jeg hadde en fryktelig lat periode etter at jeg hadde levert inn material og metode delene, litt fordi jeg fremdeles ikke er ferdig på laben (har store planer om å bli det i helgen...) og sist, men ikke minst, fordi det rett og slett går uendelig tregt fremover med meg (ehm, ja og så skriver jeg her i steden for å lese artikler og sånn da...). Jeg må med andre ord skrive som en gal i ca en uke nå, og så må jeg lage figurer til resultatdelen og lese en stor bunke med artikler som jeg ennå ikke har kommet gjennom (den bunken øker på mystisk vis for hver artikkel jeg leser). Tenkte jeg skulle gå hjem tidlig i dag og lese og planlegge - hjernen min er nemlig totalmos og min eneste grunn for å gå på skolen i dag var at 1) jeg glemte igjen mobilen min på lesesalen i går (for en gangs skyld greit at jeg vekkes av å høre andres vekkerkloke gjennom veggen) og 2) måtte levere fra meg en bærbar mac jeg har lånt. Føler meg mest av alt som en blanding av kattene på illustrasjonsbildene... Ja, og så driver verden til stadighet og minner meg på at jeg blir 25 i år - nå sist via brev om livmorhalskreft - hvis ikke det er en konspirasjon så vet ikke jeg. Min eneste trøst er at det er 20.april nå og ikke 20.mai. Kjenner at sammenbruddet er nært forestående. Mulig jeg skal bestille terapitime allerede nå.

En liten teateranmeldelse

For noen uker siden hadde jeg besøk av en venninne fra Stavanger, og siden man må finne på ting for å underholde når man har gjester ble det både kino, middag og treff med felles venner og altså da en tur på teater. Siden ingen av oss hadde spesielt lyst til å se Fruen fra Havet ble det stykket Tiden er vårt hjem vi endte opp med å se. Beskrivelsen "en moderne komedie" sa meg fint lite og jeg møtte dermed stykket uten forventninger. Å ikke ha forventninger pleier å være en bra ting, og stykket viste seg også å være riktig så underholdende. Stykket handler om en gjeng barndomsvenner med ektefeller og litt barn som møtes som vanlig når utflytterne kommer tilbake til bygden/øyen (litt usikker her - i hvert fall ved havet) de kommer fra. Typisk nok har gjengen sin del intriger og spenninger, og en del kommer til overflaten i løpet av stykket - det hele ender meed at en av dem sitter tilsynelatende venneløs igjen (og jeg var ond og syntes det var en fin slutt...). Både jeg og besøket var fornøyd med valg av underholdning - det eneste som trakk ned var pausene som ikke ble ordentlige pauser da de bare varte i 10 og 15 minutter. Den første brukte vi til å henge i garderoben og prate om hva vi syntes om stykket så langt (får ikke sagt så mye på 10 minutter), den andre prøvde vi å bruke på å drikke et glass vin - og det gjorde også de andre vi så stykket med. Dermed ble det superlang kø i baren (en stakkars sjel stod i baren) og vi rakk å drikke hele to slurker før stykket begynte igjen. Ganske kjipt når man ikke kan ta med seg drikke inn i salen. Synes godt den siste pausen kunne vart 5 minutter lengre. Bortset fra det var det en ganske så fin opplevelse, og jeg fant ut at jeg i grunn burde gå på teater oftere. Noen som blir med?

Observert i påsken

Siden jeg tilbringer påsken alene på laben for å bli ferdig med de hersens resultatene til oppgaven føler jeg at det er min plikt å videreformidle observasjoner jeg har gjort disse dagene.

• Var på butikken, og i køen var jeg den eneste med matvarer. Alle de andre kjøpte øl i store mengder.
• Litt pinglete mann med stor sekk prøvde å slepe med seg en stor hund. Ikke særlig suksess.
• Debattinnlegg i BT skrevet av kjentfolk.
• Dame som så ut som en mann i drag (er 100% sikker på at det var en hun og ikke en han med langt hår og kjole).
• Gammel dame med stort plaster på nesen.
• Snø. Først litt, senere mer. Uansett alt for mye nå som jeg håpet våren var kommet for å bli.