Litt tilbedelse

Her burde det egentlig stått en ode til den fantastiske IT-mannen som har fått den noe tvilsomme ære av å fungere som guru og allviter her ved SDU, men da kreativiteten ikke strakk helt til (OK – mulig jeg ikke en gang prøvde) blir det bare omtale i rosende ordelag. Dagen jeg ankom Odense og universitetet fikk jeg en omvisning som blant annet involverte en tur til IT-folkene. Siden det blir sett på som en nødvendighet å kunne koble datamaskinen sin til internett ble det avtalt et tidspunkt hvor jeg skulle komme og få ordnet tilgang og slikt for min medbrakte maskin, og det skulle vise seg at den heldige utvalgte for den jobben var tidenes søteste og hyggeligste IT-mann. Kombinasjonen av koselighet og avskjedsordene ”hvis det skulle være noe annet du trenger hjelp til er det bare å spørre” har ført til at mitt nye motto er ”when in doubt, spør IT-mannen”. Og han har taklet mine stadige spørsmål med forbilledlig tålmodighet, og vært like hyggelig og blid hver gang. Er det rart man vurderer hvilken koffertstørrelse man vil trenge for å pakke ham med seg når man en gang vender hjem igjen?