Da jeg hørte hvem som fikk Nobelprisen i kjemi i år fikk jeg virkelig perspektiv på hvor lang tid som går fra man faktisk gjør oppdagelsen til den blir anerkjent nok til å føre til en Nobelpris. Prisen gikk nemlig til Osamu Shimomura, Martin Chalfie og Roger Tsien for oppdagelsen av Green Fluorecent Protein (GFP), et protein som alle som jobber innenfor molekylærbiologi/cellebiologi har hatt en eller annen befatning med. Proteinet ble først beskrevet i 1955, og siden da har man identifisert det, karakterisert strukturen, klonet det og tatt det i buk på stadig nye områder. Tingen med GFP er at det, som navnet sier, avgir grønn fluorescens og dermed kan detekteres som grønt lys i et fluorescensmikroskop. Dermed er det et viktig redskap i forhold til visualisering av f.eks. strukturer i cellene, man kan feste det til et utvalgt protein og se hvordan det beveger seg i cellen, man kan inkorporere det i en spesifikk celletypes DNA og studere hvordan denne celletypen uvikler seg i f.eks. mus (mye brukt i kreftforskning) og mye mer. Selv har jeg brukt det til å bestemme hvilke celler som har tatt opp i seg en bestemt DNA-sekvens (sekvensen var merket med GFP), slik at disse kunne skilles fra de andre cellene (dette kan f. eks . gjøres ved hjelp av et
Flow Cytometer).
GFP uttrykt i en flue
GFP har altså en mengde bruksområder, har vært kjent lenge og endte altså i en Nobelpris nå i 2008 - mer enn 50 år etter at det først ble oppdaget. Og sånn er det vel for de andre Nobelprisene også.
Prisen i litteratur gis for forfatterskap,
prisen i medisin ble i år delt mellom oppdagelsen av humant papillomavirus (HPV) og human immunodeficiency virus (HIV),
prisen i fysikk gikk til pionerarbeid om kvarker (og alle vet vel at hvis det er nevnt i en lærebok så er det en stund siden det ble oppdaget...),
fredsprisen gikk til en fredsmekler (noe som forsåvidt hadden en fryktelig logisk klang over seg) og prisen i
økonomi gikk til arbeid med analyser av handelsmønstre og lokalisering av økonomisk aktivitet (muligens den mest oppdaterte prisen).
Konklusjonen blir vel at om man går med en liten Nobelprisvinner i magen bør man velge sitt felt med omhu, gjøre en genial oppdagelse/skrive en rekke revolusjonerende og gode bøker (her må man tenke på hvem som definerer en bra bok)/drive heftig lobbyvirksomhet i forhold til sitt (åpenbart) geniale fredsprosjekt og smøre seg med tålmodighet (og det går muligens noe kjappere dersom man er lur og velger å benytte sin genialitet til studier av økonomi - selvsagt med verden som perspektiv).
GFP uttrykt i en flue
4 kommentarer:
Eventuelt kan man opprette en egen pris, skaffe noen kjendiser fra Hollywood til åpningsfesten (helst Angelina Jolie og Bono) og gi pris til seg selv for den geniale idé om å opprette en pris - en ny internasjonal skatt for menneskeheten.
Oi oi, for en fantastisk sving det er på hjernen min i dag.... Blæ - lei av master nå.... (Syns litt synd i meg selv, ja.)
Hm, fristede...
Du får tenke at når du er ferdig så kan du ta så lang ferie som du bare vil mens du planlegger hvordan du skal legge verden for dine føtter (heter ikke arbeidsledig nemlig, heter ferie - for tenk).
Kristine, ikke anonym, sier: jeg tror jeg støtter suzanne:)
nå skal det være to ting sagt:
1. alle vet at til tross for at de fleste nobelpris vinnere er hvite menn, så kan dette endre seg, i følge en av dem. Men kun til asiater (så en herlig debatt).
2. at Nobels fredspris gis til en fredsmegler er faktisk ikke noe som gir seg selv i og med at den har vært noe på tur i det siste, ved å for eksempel gi den til Al Gore...
men meget genialt prosjekt du har kjørende. Satser selv på å bli godt likt av kinesiske myndigheter, og vil derfor ikke vinne f.eks. Rafto prisen;)
Ja, mente vel at en fredsmegler var det naturlige valget når det heter fredspris. Har fått med meg at de har kjørt litt miljøfokus på de siste prisene, så det var vel på tide å gi prisen til noen som faktisk har vært aktiv innenfor fredsarbeid. Ellers så har det vel vært en bitte liten debatt i forhold til hva herr Nobel ønsket med fredsprisen - mener det var å gi prisen til folk som drev med fredskonferanser og annet som aktivt førte til fred.
Legg inn en kommentar